Resolusjonen ble vedtatt på landsmøtet 2021, som ble avholdt 15.–18. april.
Praksis er en av de viktigste delene av lærerutdanningene, kanskje den aller viktigste. Den 15. januar 2021 publiserte Universitas[1] en artikkel som tok for seg en klagesak hvor 93 studenter samlet seg bak en klage rundt gjennomføring av praksis ved Universitetet i Oslo. Ifølge Studiebarometeret[2] er lærerstudenter minst fornøyd med sitt utdanningstilbud. Dette gjelder blant annet praksis. Misnøye knyttet til praksis er ofte knyttet til dårlig, eller mangel på, kommunikasjon fra studiested.
Pedagogstudentene mener at praksis skal være høyt kvalitetssikret av studiestedet, og at studiested skal samarbeide tett med både praksissted og studentene.
God kommunikasjon fra studiested er helt avgjørende for at studentene får et godt læringsmiljø under sin utdanning. God kommunikasjon bidrar også til gode praksisperioder, som er avgjørende for å ruste lærerstudenter til fremtidig arbeid. Denne kommunikasjonen skal være tydelig og gjennomgående mellom studiested, praksissted og studentene, og skal også være gjensidig.
En annen bekymring er at gjennomføring av praksis er svært ulik mellom studiesteder. I de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene konkretiseres det at utdanningssted og praksissted må samarbeide om å legge til rette for praksis[3]. Dessverre føler flere lærerstudenter at dette ikke er realiteten. Et eksempel på dette er økonomi rundt reise; noen studiesteder tilbyr økonomisk refundering ved ekstrautgifter, for eksempel OsloMet, mens andre studiesteder ikke tilbyr dette, for eksempel Universitetet i Oslo. Ved andre studiesteder må studenter flytte på grunn av plassering av praksissted, for eksempel ved HVL Sogndal. Dette betyr i all hovedsak at studenters rettigheter ikke blir møtt, grunnet at studenter får ulik behandling i praksis; for eksempel ved at noen blir økonomisk belastet grunnet reisevei eller tvungen flytting.
Når [lærerstudenter] som er misfornøyd med praksis blir spurt om hvor ansvaret en mislykket praksis ligger svarer flest at ansvaret ligger hos administrasjonen ved studiestedet (54 prosent)[4].
Begrepet «læringsmiljø» skal omfatte alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Institusjonen har ansvar for de faktorer som er innenfor deres kontroll[5]. Institusjonen skal dermed informere studentene om deres studieløp, derav enkeltemner, eksamen, praksis og skikkethet.
Pedagogstudentene mener at godkjenning av studenters praksis skal være forankret i en felles forståelse av retningslinjer om studiet. Godkjenning skal være lik for alle studenter, og skal på lik linje med andre utdanningssteder godkjenne egnede lærerstudenter. Godkjenning og egnethet skal først og fremst avgjøres av veileder, og/eller i samarbeid mellom veileder og underviser fra utdanningssted. Under godkjenning av praksis er det veileder som har hovedansvar for godkjenning.
Praksis er mer enn trening; for å utvikle profesjonell kunnskap er det nødvendig med prosesseringsaktiviteter, som innebærer kvalitetsveiledning, å være en del av et arbeidsfellesskap, og erfaringer som fremmer refleksjon[6]. Derfor mener vi at kommunikasjonen må løftes enda tydeligere fram i lyset, og utdanningsstedene har et ansvar de må følge opp.
Pedagogstudentene krever at:
- Kommunikasjon mellom praksissted, studiested og studentene skal være gjennomgående, tydelig og gjensidig - spesielt i praksisperioden.
- Utdanningssted skal informere og inkludere studenter i praksisprosessen, både før, under og etter endt praksis.
- Utdanningsinstitusjonene skal tilby praksis nærmest mulig den enkelte studentens studieby eller bosted, med unntak av praksis i utlandet og distriktspraksis.
- Studentene skal ikke belastes økonomisk under praksisperioden. Dette skal være likt ved alle utdanningssteder.
- Store utgifter for enkeltstudenter i forbindelse med praksis, slik som reise og midlertidig bosted, skal dekkes av en kompensasjons- eller støtteordning. Denne ordningen skal være statlig, men studiestedene må dekke utgiftene frem til en statlig ordning er på plass.
- Praksisveileder og praksislærer har hovedansvar for godkjenning av lærerstudenter.
- Studentene skal få tett oppfølging og ikke føle at de står alene og uhørt i praksisperioden.
Fotnoter
[1] Universitas (2021) 93 studenter har samlet seg bak klage. Hentet fra: https://universitas.no/sak/67747/93-studenter-har-samlet-seg-bak-klage/
[2] Utdanningsnytt (2021) Lærerstudentene er minst tilfredse med studiene. Hentet fra: https://www.utdanningsnytt.no/hogskole-hoyere-utdanning-laererutdanning/laererstudentene-er-minst-tilfredse-med-studiene/272605?fbclid=IwAR0wPck6diURx07jy-u7Wb5tfxaRsJTL68lvaW6SGJVGmc_MP1SPI8b8WjE
[3] UHR-lærerutdanning (2018, oktober 17.) Fellestekst for retningslinjene for alle typer av lærerutdanning. Hentet fra Universitets- og høyskolerådet: https://www.uhr.no/_f/p1/i4fbd09e0-6a5f-4a13-9e89-3971c57cfa5d/fellestekst-for-retningslinjene-for-alle-typer-av-larerutdanning.pdf
[4] Pedagogstudentene (2021). Praksis i lærerutdanningene: Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis. Hentet fra: https://www.pedagogstudentene.no/globalassets/_pedagogstudentene/dokumenter/undersokelser/praksis-i-larerutdanningene_2021.pdf
[5] Universitets- og høgskoleloven § 4-3: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-4
[6] Ulvik, M.; Helleve, I. & Smith, K. (2017). What and how student teachers learn during their practicum as a foundation for further professional development. Hentet fra NTNU Open: http://hdl.handle.net/11250/2480127