Resolusjonen ble vedtatt av landsstyremøte 2, 21/22, som ble avholdt 25.–27. september 2020.
I en rapport fra NOKUT kommer det frem at “På noen lektorprogrammer er studiefag 1, studiefag 2, pedagogikk og fagdidaktikk fordelt nokså jevnt utover studieløpet. Ved andre lektorprogrammer tar studentene hovedsakelig fagstudier først, mens profesjonsfaget legges lenger ut i studieløpet. I slike tilfeller ser vi gjerne at emner i pedagogikk og fagdidaktikk konsentreres i det fjerde året, og studentene tar da gjerne disse emnene sammen med PPU-studenter.” [1]
Dette er problematisk fordi studentene blir sendt ut i praksis uten noe pedagogisk grunnlag. Når pedagogikkfag kommer senere ut i utdannelsen har ikke studentene kunnskap om blant annet pedagogiske undervisningsmetoder. Dette fører til stor usikkerhet, og studentene føler seg ikke forberedt til praksis, noe som igjen kan skape negative opplevelser i lærerrollen og på studiet. Rapporten gjort av NOKUT (2019) viser også at det er store frafall på lektorutdanningen.
Elevene studentene møter i praksis taper også på at lektorstudentene ikke har hatt noen opplæring i pedagogikk. Elevene har en lovfestet rett på undervisning som tar utgangspunkt i læreplanen, men når man ikke har fått opplæring kan det være vanskelig å gi elevene det de har krav på. Det gjør også at det kan være store variasjoner i ferdighetsnivået, fordi noen studenter har jobbet på skole tidligere mens andre har kun erfaring fra sin egen skolegang. Elevene fortjener å møte studenter som har fått undervisning og veiledning i pedagogikk, og som er trygge på sin rolle.
Pedagogstudentene krever:
- At lektorstudenter begynner sin pedagogiske opplæring før de går ut i praksis.
Fotnote
[1] Kalviknes Bore, I.-L. et al. (2019). Høyt opptaksnivå, lav fullføring. (NOKUTs utredninger og analyser 18-2019.) Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/bakken_bore_boilard_fetscher_hamberg_sinderud_hoyt-opptaksniva-lav-fullforing_18-2019.pdf