Regjeringen har lagt frem sitt forslag til nytt statsbudsjett. Det er her staten gir midler til blant annet lærerutdanningene våre. Dette betyr statsbudsjettet for lærerutdanningene.
Dette betyr statsbudsjettet for lærerutdanningene
Statsbudsjettet for 2024 inneholder ingen forslag til styrking av lærerutdanningene før i 2025. Det er 30% færre søkere til lærerutdanningene på tre år, og lærerstudenter er de minst fornøyde studentene i landet. Pedagogstudentene er skuffet over at det ikke settes inn tiltak for å løfte kvaliteten i lærerutdanningene i forslaget til statsbudsjett for 2024.
- Vi synes det er bra at forskning og høyere utdanningsminister Borch adresserer behovet for lærere i hele landet. Samtidig så ser vi at søkertallene for lærerutdanningene har falt dramatisk, og regjeringen tar seg god tid og venter med tiltak til 2025, forteller leder for Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik.
Det er positivt at regjeringen skal øke den generelle bevilgningen til lærerutdanningene i 2025. Men det er likevel problematisk at man ikke setter inn tiltak før om to år. Vi er forsiktige optimister for det nye systemet, men mener det må komme tydelig forventninger til at sektoren satser på lærerutdanningene.
- Grunnmuren i det norske utdanningssystemet er kompetente lærere. For å få kompetente lærere må flere tar lærerutdanning. Nå forventer vi at regjeringen vil være tydelig på at vi trenger flere lærerstudenter, og mer attraktive utdanninger som er nærmere yrket vi skal jobbe i.
Det vil være opp til institusjonene å fordele midlene, og vi håper at universitetene og høgskolene tar ansvaret og skaper bedre og mer profesjonsretta lærerutdanninger innenfor det nye finansieringssystemet.
Den nye finansieringsmodellen
Finansieringen per år i nytt forslag: 81 800
Dagens finansieringssystem gitt studiepoengindikatoren:
Treårige lærerutdanningene (barnehage og yrkesfag): 45 200
Femårige lærerutdanninger (videregåendelærer, grunnskolelærer og lærere i praktiske og estetiske fag): 55 600
Så dette vil si at universitetene og høgskolene får denne summen per student per år (eller 60 studiepoeng). Den nye finansieringsmodellen skal la institusjonene fordele de tildelte midlene selv mellom sine studieprogram. Akkurat hvordan dette vil fungere i praksis, vet vi ikke helt enda. Men det kan altså se ut som at i 2025 så vil lærerutdanningene bli bedre finansiert enn hva dagens system legger opp til.
Viderefører midler for veiledning av nyutdannede grunnskole- og barnehagelærere
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å videreføre midlene for veiledning av nyutdannede lærer i grunnskolen og barnehagene. Denne potten blir på 67.7 millioner kroner i 2024.
- Det er positivt at skoler og barnehager kan søke om støtte til å drive med veiledning av nyutdannede lærere. Samtidig mener vi at alle nyutdannede lærere bør få veiledning, og at skoler trenger midler for å gjøre dette på en god måte, sier Halkjelsvik.
I forslaget til nytt system for kompetanseutvikling i barnehager og skoler foreslår regjeringens utvalg å forskriftsfeste retten til veiledning for alle nyutdannede lærere. Allikevel vil ikke midlene regjeringen nå legger frem gjelde lærere i videregående skole.
- Det er synd at regjeringen ikke ønsker å satse på en bedre start i læreryrket for alle nyutdannede lærere, sier Halkjelsvik avsluttingsvis.