Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis i lærerutdanningene? Dette er hovedfunnene i den nye nasjonale praksisundersøkelsen i lærerutdanningene.
Praksisundersøkelsen viser at praksis både har betydning for studentenes motivasjon til å bli lærere og kan innvirke på studentenes ønske om å slutte på lærerutdanningene. Med andre ord er kvaliteten på praksisen et svært viktig element i lærerutdanningene.
Praksis er både det lærerstudentene synes er best og verst med lærerutdanningene. Med dette som utgangspunkt har Pedagogstudentene fått Respons analyse til å gjennomføre en nasjonal undersøkelse om praksis i lærerutdanningene. Målet med undersøkelsen var å finne ut hva man kan lære av lærerstudentenes gode og dårlige praksisopplevelser. Undersøkelsen ble gjennomført like før koronautbruddet i 2020 og viser praksis i en normalsituasjon.
Les hele rapporten: Praksis i lærerutdanningene: - Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis?
Dårlig kvalitet i praksis kan bety at studenter slutter på lærerutdanningene
Undersøkelsen avslører at blant lærerstudentene som har vurdert å slutte på lærerutdanningen de går på, oppgir hele 4 av 10 at praksis er en årsak til dette.
- Jeg er glad for at vi nå vet at praksis kan ha så stor betydning for frafallet i lærerutdanningene, sier Elise Håkull Klungtveit.
- Vi visste fra før at praksis både er det som studentene synes er best og verst med lærerutdanningene, men at praksis kan ha så stor betydning for frafallet viser hvor viktig det er at det satses på å gjøre praksis i lærerutdanningene bedre.
God kvalitet praksis øker motivasjonen til å jobbe som lærer
87 % svarer at praksisen har gjort de mer motivert til å bli lærere. De som har blitt mer motiverte er også i større grad fornøyde med lærerutdanningen de tar og har planer om å jobbe som lærere når de er ferdigutdannet.
Lederen av Pedagogstudentene mener dette viser hvor viktig det er at institusjonene lærer av studentenes gode praksiserfaringer.
- Jeg håper undersøkelsen kan være et viktig bidrag for hva som skal til for å bedre kvaliteten på praksis i lærerutdanningene.
- Veldig mange har gode opplevelser i praksis og de blir mer motivert for læreryrket. Målet må være at alle lærerstudenter har det sånn i praksis, sier Klungtveit.
Veiledning og praksislærer er avgjørende for kvaliteten på praksis
Det er tydelig regulert i forskriftene til lærerutdanningene at praksis i lærerutdanningene skal være veiledet og vurdert, og retningslinjene stiller tydelige forventinger om praksislærers veilederkompetanse. Undersøkelsen viser at dette dessverre ikke er en realitet.
- Vi ble veldig overrasket over at 1 av 4 oppgir at de ikke har fått veiledning når de er i praksis, og at så mange som 4 av 10 har opplevd at praksislærer mangler formell veilederkompetanse, sier Klungtveit
Undersøkelsen viser at veiledning er en essensiell del av opplevd tilfredshet og kvaliteten på praksis. Veiledning av veiledere med formell veilederkompetanse kan bidra til å styrke dette. Praksislærers veiledning er med andre ord svært viktig for opplevd kvalitet for lærerstudentene.
Les praksisundersøkelsen i sin helhet
Tidspunktet studentene har praksis gjør dem mindre forberedt på viktige aspekter ved læreryrket
Undersøkelsen viser også at det er mange sentrale aktiviteter som studentene ikke opplever å få nok av i praksis. Dette er områder som planlegging av året, foreldresamarbeid, tilvenning med nye barn og vurderingsaktiviteter. Dette kan ha sammenheng med at praksis gjerne organiseres rundt midten av hvert semester.
Lederen av Pedagogstudentene mener praksis er avgjørende for hvordan studentene blir forberedt til yrket:
- Vi tror det er stort potensiale for forbedring, slik at studentene kan erfare flere aspekter av hverdagen i som lærer i praksisstudiene i utdanningen. Det tror vi er avgjørende for at studentene i best mulig grad blir forberedt til å starte i sin første lærerjobb etter utdanningen.
- Det er særlig kritisk at studentene sjelden får være i praksis de delene av året som preges av arbeid med overganger. Dette er en viktig del av arbeidet som lærer, og vi er bekymret for hva dette betyr for studentenes kompetanse.
Praksis fører til økte utgifter og kolliderer med undervisning, arbeidskrav og eksamen
Litt over halvparten av studentene i undersøkelsen rapporterer at praksis har sammenfalt med andre arbeidskrav (53 prosent), etterfulgt av at praksis har medført ekstra utgifter (39 prosent), at praksis har medført uforholdsmessig lang reisevei (25 prosent) og at de har fått utdelt praksisplass mindre enn en uke før praksis (21 %). Mest alvorlig er at 16 prosent har opplevd at praksis kolliderer med obligatorisk undervisning og at nesten 1 av 10 har opplevd at praksis sammenfaller med eksamen.
- Undersøkelsen bekrefter at mange lærerstudenter opplever at praksis kommer vi konflikt med den øvrige utdanningen som undervisning, arbeidskrav og eksamen.
- Det er bekymringsfullt at så mange som 4 av 10 opplever ekstra utgifter knyttet til praksis. Studenter har dårlig økonomi og det er svært synd hvis praksis påfører studentene ekstra økonomiske utfordringer. Slik bør det ikke være, sier Klungtveit.
Det er potensiale for å organisere praksis bedre
Hovedvekten av studentene er fornøyd med praksis (55 %), likevel viser undersøkelsen at det finnes noen områder med tydelig forbedringspotensial.
- Undersøkelsen viser hvor viktig det er at praksis organiseres på en tydelig måte. Studentene må få informasjon i god tid og praksis må ikke må kollidere med andre obligatoriske studieaktiviteter, sier Klungtveit.
- Vi tror at bedre kommunikasjon mellom studiested, praksissted og studentene kan bidra til å både forminske slike hindre, samt bidra til at praksis oppleves som mer integrerte deler av studiet for studentene.
Det er for mye observasjonspraksis i lærerutdanningene
Studentene i de skolerettede lærerutdanningene har for mye observasjonspraksis. Dette er den mest vanlige praksisformen 73 prosent, men kun 17 prosent opplever det som den mest lærerike. Dette kan også ha sammenheng med at gruppepraksis er den nest mest utbredte praksisformen i de skolerettede lærerutdanningene.
Lederen av Pedagogstudentene er særlig bekymret for observasjonspraksisen til lektorstudentene
- Vi vet at lektorstudentene gjerne har lang tid mellom hver praksisperiode i utdanningen sin, og at de ofte i sin første praksisperiode kun observerer. Vi er bekymret for at det fører til at det tar for lang tid før lektorstudentene får prøvd seg på undervisningspraksis og vi ser at lektorstudentene generelt er minst fornøyd og spesielt de som har hatt mye observasjonspraksis.
- Her er det et tydelig forbedringspotensial i lektorutdanningene som vi håper institusjonene tar tak i.
- 39 % av lærerstudentene som har vurdert å slutte på lærerutdanningen oppgir at praksis er en årsak til dette.
- 87 % svarer at praksisen har gjort de mer motivert til å bli lærere. De som har blitt mer motiverte er også i større grad fornøyde med lærerutdanningen de tar og har planer om å jobbe som lærere når de er ferdigutdannet.
- 1 av 3 oppfatter at det ikke er sammenheng mellom opplæringen på studiestedet og det som skjer i praksis, og bare halvparten oppfatter praksis som en integrert del av utdanningen.
- 1 av 4 rapporterer at de har opplevd å ikke få veiledning av praksislærer, og 4 av 10 har opplevd å ikke få veiledning av en veileder med formell veilederkompetanse.
- Litt over halvparten (56 prosent) av studentene i undersøkelsen oppgir at de er tilfredse med praksisstudiene i lærerutdanningen mens 9 prosent oppgir at de ikke er fornøyde.
- Utdanningene som i størst grad er fornøyde med praksis er yrkesfaglærerutdanning (72 prosent), PPU-Y (72 prosent), og PPU (67 prosent).
- Misnøyen med praksis er størst blant studentene ved lektorutdanningene (15 prosent), barnehagelærerlærerutdanningen, faglærerutdanningen og grunnskolelærerutdanning 5-10 (alle tre, 9 prosent).
- Undersøkelsen tyder på at de som er mest tilfreds med praksis opplever bedre organisering og færre hindre enn de som er misfornøyd.
- De som er misfornøyde og har vurdert å slutte har fått dårligere veiledning, opplevd dårligere organisering og flere hindre for praksis.
- Det ligger et stort forbedringspotensial i å sørge for bedre informasjon, kommunikasjon og organisering. Kun 1 av 2 opplever at praksis er organisert på en god måte ved studiestedet, og 2 av 10 opplevde at det var god kommunikasjon mellom praksisstedet og studiestedet.
- Studentene opplever mange hindre i praksis. Svært mange rapporterer at praksis har sammenfalt med andre arbeidskrav, at praksis har medført ekstra utgifter og medført uforholdsmessig lang reisevei. Mest alvorlig er det likevel at 16 prosent har opplevd at praksis kolliderer med obligatorisk undervisning og at nesten 1 av 10 har opplevd at praksis sammenfaller med eksamen.
- 4 av 10 lærerstudenter rapporterer om økte utgifter i forbindelse med praksis
- Studentene i de skolerettede lærerutdanningene har for mye observasjonspraksis. Dette er den mest vanlige praksisformen 73 prosent, men kun 17 prosent opplever det som den mest lærerike.
- Praksis forekommer oftest i midten av semestrene og forekommer mindre i starten eller mot slutten. Dette medfører at studentene i mindre grad får deltatt på aktiviteter knyttet til oppstart, planlegging, eksaminering og sluttvurdering, og avslutning.
- Mange av aktivitetene studentene oppgir de får for lite av er aktiviteter som gjerne læres og erfares best i praksis. Dette er aktiviteter som foreldresamarbeid, som elevsamtaler og tilvenning med nye barn, samt samarbeid med eksterne aktører som BUP. Studentene mener også de blir for lite forberedt på planlegging av året. Dette er områder som studentene må mestre når de starter i sin første jobb som nyutdannet lærer.
Les praksisundersøkelsen i sin helhet
Ønsker du å vite mer om praksis i lærerutdanningene? Her kan du lese praksisundersøkelsen i sin helhet:
Praksis i lærerutdanningene: Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis?
- Undersøkelsen er gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Pedagogstudentenene
- Undersøkelsen ble gjennomført i tidsperioden 15.01.2020-24.03.2020 - og ble besvart av 4678 studenter av et totalutvalg på 27 717.
- Selve undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ spørreundersøkelse på web
- Undersøkelsen har blitt distribuert gjennom et samarbeid med UHR-LU (UHR – Lærerutdanning) sitt arbeidsutvalg og som samtlige lærerutdanningsintuisjoner (med unntak av DMMH) har deltatt og delt undersøkelsen med sine lærerstudenter
- Samtlige lærerutdanninger har deltatt, og utdanningene med flest deltakere er studenter ved grunnskolelærerutdanning 5-10 (22 prosent), lektorutdanning (20 prosent), barnehagelærerutdanning (19 prosent) og grunnskolelærerutdanning 1-7 (19 prosent)