Kim Christian er lærerstudent ved USN Drammen og skriver åpent og ærlig om å rive ned tabuer.
I forbindelse med verdensdagen for psykiske helse vil jeg gjerne dele noen personlige ord og tanker da dette er noe som står meg veldig nært. Meningen bak dette innlegget er ikke for å få medlidenhet eller å bli behandlet annerledes, men for å informere, opplyse og åpne øyner. Og om bare en person ser hjelp i dette innlegget er det verdt det. Lurer du på noe, så er det bare å sende en melding.
Bak fasaden er den en liten gutt som er lei seg, frustrert, sint og veldig redd.
De fleste er vant til å se meg med et smil om munnen meste parten av tiden, men bak fasaden er det ikke alltids slik. Bak fasaden er den en liten gutt som er lei seg, frustrert, sint og veldig redd. Denne lille gutten sliter med kraftig depresjon, angst og liten livsglede. Jeg sliter med kraftig depresjon, angst og liten livsglede, og i tillegg ha en utmattelses sykdom som tar all energi og gir mye smerter i kroppen. Store deler av livet mitt har vært preget av dette, og har ofte styrt mine handlinger, verdier og væremåte. Jeg skjulte denne kampen lenge for hele verden og valgte å kjempe alene.
Det tok lang tid før jeg oppsøkte den hjelpen jeg så inderlig trengte. Til slutt ble dette så ille at jeg ikke hadde noen livsglede igjen og så dessverre bare en utvei, og det var å ta mitt eget liv. Jeg begynte med terapi i 2014 og går fortsatt til samme gestaltterapeuten og jobber hardt med meg selv hver dag for å bygge og livsgleden og lysten til å leve. Det er ofte jeg føler jeg ikke klarer å stå opp, gå ut døra eller smile. Men jeg står fortsatt.
Jeg vil leve i et samfunn hvor det er greit å ha det vondt både psykisk og fysisk, og det er greit å vise og si det.
Jeg gjør meg selv sårbar nå fordi jeg er så lei av at vi lever i et samfunn hvor det er tabu å vise at man sliter, det er tabu å snakke om problemene sine, og det er tabu å oppsøke hjelp. Jeg vil leve i et samfunn hvor det er greit å ha det vondt både psykisk og fysisk, og det er greit å vise og si det. Jeg har ofte hørt at man må ha kraftige psykologiske plager for å gå til psykolog, noe som er så langt fra realiteten man kommer. Bare en dårlig dag, eller man bare trenger noen å snakke med er mer enn nok, og alle har godt av terapi. Jeg valgte å finne hjelp privat og ikke offentlig da jeg ikke fikk hjelpen jeg trengte der.
Jeg er fortsatt den samme personen du har blitt kjent med, men dette er også meg og jeg er Kim Christian Åsgård.