Aziza fikk ikke fortsette på utdanningen etter fødselspermisjon

Vet du at du som medlem av Pedagogstudentene kan få hjelp hvis du får problemer? Det gjorde Aziza Makboul da hun trengte bistand for å fortsette den fireårige grunnskolelærerutdanningen etter fødselspermisjon.

Krevde at hun byttet til master 

— Jeg var borte et år i forbindelse med fødselspermisjon. Ett år før dette ble grunnskolelærerutdanningen 5-årig. Før jeg gikk ut i permisjon var jeg i kontakt med studieveileder som muntlig fortalte meg at jeg kunne fullføre utdanningen ved normal studieprogresjon når jeg kom tilbake. Det vil si 4 år, sier Aziza.

Men da hun tok kontakt med utdanningsinstitusjonen i god tid før hun skulle starte opp igjen, viste det seg at det ikke var så enkelt å fortsette utdannelsen som hun trodde.

Det tok lang tid før hun fikk svar på sine henvendelser, og da svaret først kom fikk hun beskjed om at hun måtte begynne på den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen. I tillegg måtte hun kvalifisere seg til masterutdanningen ved å bruke ytterligere et skoleår på å ta emner hun ikke hadde fra før. Det førte til lange perioder med bekymring og stress for Aziza.

Vurderte å avslutte studiene 

— En periode vurderte jeg å kutte studiene. Forslaget om å bruke ytterligere to år, i tillegg til de to årene jeg hadde igjen av den 4-årige utdanningen, gjorde det svært vanskelig for meg å finne motivasjon til å skulle fullføre utdannelsen, sier hun.

Som medlem av Pedagogstudentene siden oppstarten av utdanningen håpet Aziza de kunne hjelpe henne. Hun tok derfor kontakt, først per telefon. I første omgang fikk hun støtte og veiledning til hvordan hun kunne gå fram. Hun ble også oppfordret til å skriftliggjøre kontakten med utdanningsinstitusjonen.

Det ble stor forskjell på hvordan rådgivere svarte på henvendelsene mine og hvor alvorlig de tok saken.

Ble tatt på alvor 

— Jeg hadde fortløpende kontakt med Pedagogstudentene. Jeg følte meg hørt og tatt på alvor. De svarte alltid raskt, og jeg fikk tidlig inntrykk av at de ønsket å bistå. Svarene jeg fikk opplevdes alltid som konstruktive og saklige, sier Aziza.

Pedagogstudentene hjalp Aziza med å klargjøre hvilke rettigheter hun hadde som student, og klargjorde også overfor utdanningsinstitusjonen hvilke plikter den har ovenfor studentene sine. Pedagogstudentene bidro også med emosjonell støtte og sårt tiltrengt optimisme til Aziza underveis.

Etter at Pedagogstudentene ble involvert i saken opplevde Aziza en helt annen tilnærming i svarene hun fikk.

— Det ble stor forskjell på hvordan rådgivere svarte på henvendelsene mine og hvor alvorlig de tok saken. Etter at Pedagogstudentene engasjerte seg ble situasjonen min tatt mer seriøst og saken ble videresendt til en med større myndighet enn det den opprinnelige rådgiveren hadde hatt.

Saken ble etter hvert løst på en best tenkelig, og mye bedre måte enn Aziza hadde turt å håpe på. 

For mitt vedkommende kunne ikke løsningen blitt bedre enn det ble. 

Utdanningsinstitusjonen sammen med Aziza kom fram til en studieplan som er tilpasset hennes studieprogresjon. Aziza er derfor godt i gang med å fullføre den 4-årig grunnskolelærerutdanningen hun startet på.

Aziza er klar på at hjelpen fra Pedagogstudentene var avgjørende for at hun nå er i ferd med å bli lærer.

Alle bør organisere seg

— Det ville ikke kunne skjedd uten hjelp fra Pedagogstudentene, sier hun.

Aziza ønsker samtidig å oppfordre alle som studerer til å bli lærer om å organisere seg.

— Det er svært viktig å være fagorganisert. Mitt inntrykk er at den enkelte student fort kan bli liten og ubetydelig for en stor utdanningsinstitusjon. Bli medlem av en fagforening og bruk medlemskapet dersom du føler deg urettferdig behandlet eller ikke blir tatt seriøst, sier hun til slutt.