Blir dette din første landsmøteerfaring kan du møte nye begreper, forkortelser og du er sikkert heller ikke helt kjent med reglene. Vi har derfor laget en oversikt for å gjøre det lettere for deg å skjønne hva som skjer og skal skje, og hva nye ord, forkortelser og begrep betyr.
Smittevern
Sundvolden hotell har tatt mange grep for å sikre godt smittevern. Blant annet har de gulvmatter som fjerner virus, installert ActivePure maskiner for ionisering av luften i møterom og fellesområder og mye annet. Du kan lese mer om det i Aftenposten-artikkelen "Hva var det som stoppet omikronsmitten på Sundvollen?" og på Sundvolden sine egne sider.
Hvem deltar på landsmøtet og hvilke roller har deltakerne?
Det er mange som møter på Landsmøtet, bli kjent med hvilke roller som er representert.
De som er valgt som representanter for sitt lokallag av sitt lokale årsmøte, eventuelt av de som årsmøtet har gitt lokallagsstyret myndighet til å supplere. Disse har fulle rettigheter, det vil si tale-, forslag- og stemmerett.
Det betyr at de har rett til å ytre seg, fremme forslag og stemme over forslagene i alle saker. Det er inntill 81 delegater på landsmøtet.
En delegat er en deltaker på Landsmøtet med fulle rettigheter, altså som har rett til å tale, komme med forslag og stemme over saker. Delegatene er de viktigste på Landsmøtet. Det er disse som bestemmer hva Landsmøtets bestilling skal være og hvem som velges.
Det er årsmøtene til lokallagene som velger hvem som skal representere lokallaget.
For å bli valgt som delegat må du først og frems være medlem av Pedagogstudentene. Så må du stille til valg på årsmøtet til ditt lokallag (der du studerer).
Husk å sjekk at du står registrert med riktig studiested på Min side.
Delegatene må forberede seg ved å lese sakspapirene og gjøre seg opp en mening om sakene som skal behandles. Det er også viktig at du som delegat tenker over hva du mener er bra, hva som er dårlig og hva som mangler i forslaget fra landsstyret.
Som delegat har du både tale-, forslags- og stemmerett. Du kan altså både snakke for og mot forslag som er fremmet, du kan fremme forslag selv. Og så er det viktig at du uansett klarer å gjøre deg opp en mening om de forslagene det skal voteres over.
Husk at du får skolering både i sakene og saksbehandlingen. Både når vi har nasjonal landsmøteskolering – hvor du også får møte mange av de andre delegatene – og når ditt lokallag har formøter.
Ta kontakt med lokallaget om du ønsker å diskutere noen av sakene, få mer informasjon om hvordan landsmøtet foregår eller det er noe annet du lurer eller er usikker på.
Et styre sammensatt av landsstyrerepresentanter. Disse har 5 møter i året hvor de arbeider med arbeidsprogrammet, politiske dokumenter og behandler saker. Landsstyret er øverste styrende organ mellom Landsmøtene. Alle aktive lokallag har en landsstyrerepresentant som drar på møter. Det er Landsstyret som fremarbeider og innstiller til saksdokumentene på Landsmøtet.
Det ligger litt i navnet, et arbeidende utvalg, det er Pedagogstudentenes utøvende organ. De som jobber for å fremme og få gjennomslag for den politikken Landsmøtet vedtar og for å oppfylle arbeidsprogrammet. Arbeidsutvalget består av leder, nestleder og 5 studentmedlemmer. Disse blir valgt på Landsmøtet, og vervet varer i en ettårsperiode. Leder og nestleder er et heltidsverv hvor de honoreres for å jobbe. De jobber fra kontoret i Oslo. Studentmedlemmene har dette som et verv ved siden av studiene.
Kontrollkomité
En komité bestående av tre medlemmer. Disse sørger for at vi holder oss til våre egne vedtekter og bestemmelser, og at vi "følger reglene" vi har satt for oss selv.
Valgkomité
En komité som er satt ned for en ettårsperiode. Disse sørger for å snakke med alle om potensielle kandidatur, samt komme med en innstilling til hvem de mener bør bli valgt inn til ulike stillinger.
Redaksjonskomité (Redkom)
En redaksjonskomité består av om lag 5 delegater. Komiteen skal redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en voteringsorden. Innstillingen skal ta hensyn til debatten i møtet.
De skal også gi delegatene nok informasjon om hvordan forslagene forholder seg til hverandre. Målet med en redaksjonskomité er å sikre at det ikke vedtas motstridigheter eller sprikende meninger.
En redaksjonskomité settes ned til saker der det kan komme inn mange forslag.
Fullmaktskomité
En komité som har som oppgave å kontrollere at alle delegatene er valgt på korrekt måte.
Sentralstyret til Utdanningsforbundet har tre delegatplasser, med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.
Møteledelsen består av to funksjoner, de som styrer ordet – ordsstyrerne – og de(n) som fører protokollen. Det er landsmøtet som formelt velger sin egen møteledelse.
Ordstyrerne skal lede møtet etter de reglene landsmøtet bestemmer gjennom forretningsorden for at alle sakene skal kunne bli behandlet godt.
Protokollfører skal føre en protokoll over hvilke sakene som behandles, de forslagene som er kommet inn til hver sak og hvilke vedtak som blir fattet. For å sikre at denne protokollen stemmer velges det også to delegater som skal signere på at protokollen er korekt ført.
Konstitueringen er de nødvendige prosessene for å åpne møtet på riktig måte. Her godkjenner landsmøtet innkalling, ordstyrere, forretningsorden, valgreglement, saksliste og dagsorden.
Person(er) som er utnevnt til å følge ekstra godt med under møtet, som ved å underskrive protokollen, er en ekstra bekreftelse på at den er ført på korrekt måte, og at innholdet stemmer.
Sakslisten er oversikten over de sakene som skal behandles av landsmøtet.
Dagsorden er timeplanen for møtet. Dette dokumentet er landsmøtet sin bestilling til hvordan tiden skal fordeles på de ulike sakene. Det er dette ordstyrerne skal forholde seg til når de skal sluse landsmøtet gjennom alle sakene.
Alle delegatene har et medansvar for at denne opprettholdes, og at man forsøker så godt man kan å holde seg til oppsatt tid for alle saker.
Åpning av dagsorden
Etter at en sak er lukket, kan den ikke åpnes igjen uten kvalifisert flertall. Dersom møtet går over tiden, eller bruker mindre tid enn planlagt på en sak, vil kanskje ordstyrerene be om å åpne dagsorden. Dette betyr at den kan endres. Etter dette må saken lukkes igjen. Dette må skje hver gang det er en endring i dagsorden. Å åpne/lukke saker gjelder for alle saker som møtet behandler.
Forretningsorden er dokumentet som regulerer rammene for møtet og hvilke regler ordstyrerne skal forholde seg til i sitt arbeid. Landsmøtet vedtar sine egne rammer i starten av møtet.
Valgreglementet regulerer rammene rundt valg på landsmøtet.
Det er flere måter du kan tegne deg til å uttale deg i en sak. Vi skiller mellom innlegg, replikk og til orden.
Dersom du enten skal fremme et forslag, eller ønsker å snakke om andres forslag – enten fordi du er enig eller uenig – er det innlegg du ønsker å holde. Innlegg gir deg inntill 3 minutter å snakke (om forretningsorden blir vedtatt slik landsstyret instiller).
Er du uenig i det en person sier i sitt innlegg og ønsker å kommentere det med en gang kan du tegne deg til replikk. Det gis inntill to replikker per innlegg. De to første som tegner seg til replikk vil få muligheten til å kommentere innlegget rett etter den som holder innlegget er ferdig å tale.
Tegne seg til innlegg
I dag brukes Landsmøteappen til å tegne seg til innlegg, men dersom den ikke skulle fungere etter hensikten vil du bruke delegatskiltet ditt. Du viser da siden hvor det står «innlegg» under delegattallet ditt mot ordstyrerne. Pass på at du løfter delegatskiltet ditt høyt opp – det finnes bare ett ledd i armen når du tegner deg, og at du viser delegatnummeret til ordstyrerne. Vent på at du får et nikk av ordstyrerne som tegn på at du er sett og notert.
Tegne seg til replikk
I dag brukes Landsmøteappen til å tegne seg til replikk, men dersom du ikke har appen lett tilgjengelig kan eller den ikke skulle fungere etter hensikten vil du bruke delegatskiltet ditt. Du viser da siden hvor det står «replikk» under delegattallet ditt mot ordstyrerne. Pass på at du løfter delegatskiltet ditt høyt opp – det finnes bare ett ledd i armen når du tegner deg, og at du viser delegatnummeret til ordstyrerne. Vent på at du får et nikk av ordstyrerne som tegn på at du er sett og notert.
Dotegn
Vises til ordstyrere med tre fingrer nedover. Du må få et nikk fra ordstyrerene for å kunne forlate plassen din. Dette må gjøres hver gang du skal forlate møtesalen. Dersom du får et nei kan dette ofte være fordi møtet nærmer seg vedtak, og at det er hensiktsmessig at alle delegater er tilstede.
Til orden
Vises med en flat, vannrett hand over en loddrett, flat hand. Som en T. Dersom du bruker dette tegnet er det for å fortelle en saksopplysning eller forslag til orden. Dette vil bryte debatten, det betyr at du vil være neste taler etter pågående talers innlegg og medfølgende replikkveksling.
Siden ulike saker har ulik grad av viktighet er det også ulik grad av krav til flertall. Dersom ikke annet oppgis legges det til grunn krav om alminnelig flertall.
Simpelt flertall oppnås av det forslaget som har flest stemmer, blanke stemmer telles ikke.
Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.
Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget.
Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget.
3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget.
En innstilling er en anbefaling. Først og fremst innstiller landsstyret på sakene som skal behandles på Landsmøtet. De har behandlet sakene i forkant og kommet med en anbefaling til Landsmøtet om hva de bør vedta.
Dersom en sak får mange forslag og at det er vanskelig å få oversikt over endelig resultat ved å gjøre ulike valg/stemme over mange forslag, vil forslagene videresendes en redaksjonskomité for behandling. Disse vil diskutere hvordan Landsmøtet bør stemme ut fra to hensyn, 1) hva var stemningen i salen – altså hvilke forslag som Landsmøtesalen var mest for, og 2) hvordan skape den beste helheten – blant annet for å unngå motstridende politikk.
Innstillinger på saker gis i en av følgende former;
Avvises
Dersom innstillingen er avvises anbefaler redaksjonskomiteen at forslaget ikke blir vedtatt.
Vedtas
Dersom innstillingen er vedtas anbefaler redaksjonskomiteen at forslaget vedtas.
Avvises til fordel for
Dersom det har kommet inn to forskjellige forslag på samme linje som handler om det samme, vil redaksjonskomiteen innstille på at det forslaget med minst oppslutning ikke skal bli vedtatt til fordel for det forslaget som får mer oppslutning.
I tillegg avgir valgkomiteen en innstilling på hvem som bør velges til hvilket verv.
Dissens
Dersom noen er prinsipielt uenig i et innstillingsvedtak kan de ta ut dissens for å vise til det behandlende organ at de er uenig. Det skal alltid legges til en dissensforklaring, slik at behandlende organ forelegges de argumenter som ligger bak dissensen.
Dersom det har vært stor uenighet i Landsstyret i en sak som skal innstilles til Landsmøtet kan en eller flere ta ut dissens, på ett eller flere punkter. Det kan også være flere dissenser på et forslag dersom det er flere som er så uenige med flertallet at de vil ta ut dissens, men at heller ikke disse er enige i alternativet. Alle som støtter et dissensforslag signerer dissensen slik at det behandlende organ er klar over både antallet og hvem som støtter dissensen og hvem som utgjør flertallet.
De som tar ut dissens er altså ikke enige med flertallets innstilling og er såpass uenige at de ikke kan stå inne for innstillingen.
Dersom noen er så uenig i et endelig vedtak er det ikke dissens, men protokollmerknad en tar ut.
Protokolltilførsel/-merknad
Det er en vesentlig forskjell på dissens og protokolltilførsel. En dissens tas ut på innstillingsvedtak, altså et vedtak hvor en anbefaler det organet som skal ta endelig avgjørelse hvilken avgjørelse de bør fatte. Mens en protokolltilførsel er en skriftlig merknad som legges ved protokollen for å vise at en ikke kan stille seg bak vedtaket. Dette er ikke noe som gjøres ved alminnelig uenighet, men der en er så prinsipielt uenig at en ikke kan la det være tvil for omverdenen at en er uenig.
En protokolltilførsel er en utfyllende stemmeforklaring som legges frem, hvor alle som er enig i merknaden kan underskrive. Det gjelder da de som var uenig i det endelige vedtaket.
Protokolltilførselen må fremmes med en gang etter vedtak og gjøres ved å tegne seg til orden. Tilførselen/merknaden presenteres muntlig fra talerstolen og skal leveres skriftlig så raskt det lar seg gjøre etterpå. Den skal så ligge fremme for andre å signere, vanligvis ut den første pausen etter saken er behandlet. Dette vil ordstyrerne informere om.