Kartlegging av lektorutdanningene krever handling!

NOKUTs kartlegging av lektorutdanningene avslører utfordringer vi lenge har vært bekymret for. Vi har over 3000 medlemmer fra lektorutdanningene, og sammen med våre over 20 000 medlemmer krever vi at det tas grep om kvalitetsutfordringene i lektorutdanningene snarest!

NOKUT har kartlagt lektorutdanningene  

NOKUT har for første gang foretatt en nasjonal kartlegging av lektorutdanningene. Denne viser at kun tre av ti lektorstudenter fullfører utdanningen sin på normert tid, og at det er store utfordringer knyttet til organiseringen. Pedagogstudentene har bidratt til kartleggingen med blant annet en undersøkelse vi gjorde i tilknytning til hvorfor studenter søker seg til de ulike lærerutdanningene. NOKUT har videre tatt tak i annet materiell som beskriver lektorutdanningene.  

Kartleggingen viser særlig utfordringer knyttet til disse områdene: 

  • Studentene har gode inntakskarakterer, men svært lav fullføringsgrad, kun 3 av 10 fullfører på normert tid. 
  • Studentene på lektorutdanningen melder blant annet om kommunikasjonsutfordringer, timeplankonflikter og mangelfull integrasjon mellom teori og praksis. 
  • En del studenter føler et behov for en mer praktisk forberedelse "på å bli gode lærere", og mener at dette er noe som mangler i studiene. 

Store utfordringer knyttet til gjennomføring 

Kartleggingen til NOKUT viser at svært mange har gode karakterer fra videregående, og at opptakstallene til lektorutdanningene er veldig gode. Samtidig ser vi at lektorutdanningene har et høyt frafall, særlig i starten av studiet og at svært få gjennomfører på normert tid. Det vises til at flere søker seg over til de rene disiplinfaglige emnene i stedet for å fullføre lektorutdanningen.  

- Pedagogstudentene ser alvorlig på dette og mener det bør settes i gang tiltak for å ta tak i dette så fort som mulig. sier leder av Pedagogstudentene, Frank Bræin.  

- Vi erfarer også at mange studenter på lektorutdanningene også bytter emner, slik at de faller fra statistikken. Det betyr ikke at de dermed forsvinner fra lektorutdanningene. Dette må vi komme til bunns i, legger Bræin til.  

Dårlig organisering der ingen tar ansvar 

Kartleggingen til NOKUT peker på at lektorutdanningene blir organisert på ulike måter på de ulike lærestedene.   
Styrken i dette kan ligge i at det gir studentene muligheten til å bli en del av mange fagmiljøer og faglige fellesskap, men at det samtidig er utfordrende å fordele ansvaret utover så mange enheter. 

Pedagogstudentene mener at organiseringen kan gjøre vanskeligere for studentene å oppleve tilhørighet til sin lektorutdanning, og at det er mye i utdanningen som blir fragmentert. Det gjør det også utfordrende knyttet til timeplaner og obligatoriske oppgaver, seminarer, praksis og eksamen.  

- Det burde være innlysende at praksis, obligatoriske forelesninger og eksamen ikke kan forekomme samtidig, melder Frank Bræin til Khrono.  

Pedagogstudentene får ofte tilbakemeldinger om nettopp timeplaner som ikke henger på greip og gjør det vanskelig for studentene å velge mellom obligatoriske forelesninger. Noen steder blir løsningene at studentene heller får forelesninger på kvelden etter praksisdagen er over.  

- Dette er jo heller ikke optimalt, fordi det gir studentene uhensiktsmessig økt læringspress i kortere perioder. Det blir dessuten mindre rom for studentene til å fordype seg i et emne eller i den praksisen de er i, med påfølgende oppgaver og arbeidskrav, sier Bræin. Han legger til at institusjonene må ta ansvar for at organiseringen blir smidigere, og at studentene ikke blir kasteballer.  
- Studentene må vite hvem de skal gå til når det ikke funker, og det kan ikke være slik at det er studentene som selv skal ordne opp i dette.  

Bedre helhet og sammenheng 

Ikke overraskende melder NOKUT om at det er lav integrasjon mellom praksis og teori. Kartleggingen trekker frem praksisstudiene som et område det er verdt å se nærmere på. Her melder studentene om lav tilfredshet, igjen kan vi knytte dette til organisering, kommunikasjon og praktisk gjennomføring. Vi ser også at studentene er lite tilfredse med relevansen teoridelen i utdanningen har for praksisutøvelsen.  

- Studentene vi snakker med melder om lite sammenheng og for fragmenterte emner. Slik det er nå blir det opp til studentene selv og trekke koblinger mellom praksis,- disiplin- og profesjonsfag, som jo i følge forskriften skulle vært mer integrerte og burde ligget hos lærestedene, sier Bræin. 

- Pedagogstudentene mener det ligger en klar forventning hos studentene at de får den disiplinfaglige tyngden de trenger, samtidig som at profesjonsfagene gjør det naturlig å tenke lærerprofesjon gjennom hele studieløpet. God undervisningskompetanse rommer nemlig både disiplinfag og profesjonsfag.  

Bedre praksis 

Pedagogstudentene mener at den lave gjennomføringen kan skyldes dårlig oppfølging av studentene, og at det i stor grad er utfordringer knyttet til praksis. I studiebarometeret er lektorstudentene blant de studentene som er minst fornøyd med praksisperiodene. Pedagogstudentene mener det ligger et stort potensiale i å bedre praksisperiodene i lektorutdanningene.

Lærerrollen bygges ikke i løpet av en dag  

Studentene trenger derfor å møte koblingene mellom teori og praksis så tidlig som mulig. Bare i praksisstudiet har vi et enormt potensial for å gjøre lektorutdanningene bedre, mer helhetlig og mer integrert. Allerede her burde studentene oppleve at de får utnyttet både disiplinfagene og profesjonsfagene i sammenheng. Vi må se på innholdet i praksis, rammene rundt og hvilken type praksis studentene møter. Det er ikke godt nok i dag, og det er tilfeldighetene som får råde. 

 

Si din mening!

Vi jobber for å gjøre lektorutdanningene bedre. Derfor vil vi gjerne vite hva nettopp du mener skal til. Ved å svare kjapt på denne undersøkelsen kan du bidra i arbeidet. 

Sammen skaper vi forandring! 

 

Les mer:

Les mer om: