Forretnings­orden for landsstyret

Vedtatt på LS1 2019/2020

1. Organer

a) MØTELEDELSEN

Møteledelsen består av ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet. Ordstyrere fungerer som tellekorps, men landsstyret kan oppnevne eget om nødvendig.

b) LANDSSTYRET

Landsstyret består av en landsstyrerepresentant fra hvert aktive lokallag, arbeidsutvalget og påtroppende ledelse, også definert som plenum. Landsstyremøtene er det besluttende organ. Landsstyret er beslutningsdyktig når møtet er lovlig innkalt, og når minst 50 % av landsstyrerepresentantene er til stede.

c) KOMITEER PÅ MØTET

Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsstyret. De drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de sakene landsstyret finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsstyret, som fatter vedtak. Landsstyret enes om retningslinjer for redaksjonskomitéarbeidet.

2. Rettigheter

Rettigheter styres i tråd med vedtektene §6

I landstyrerepresentantens fravær overtar vara landsstyrerepresentantens rettigheter, disse følger saken til gjeldende landsstyremøte er hevet.

Påtroppende ledelse har talerett.

3. Permisjon og fravær

Søknader om permisjon leveres skriftlig til nestleder og/ eller leder for eventuell innvilgning jf. organisasjonens økonomireglement. Landsstyret orienteres ved første anledning.

4. Konstituering

Leder presenterer arbeidsutvalgets forslag til ordstyrere. Valg av ordstyrere foretas så av landsstyret. Deretter foretas, i denne rekkefølge, valg av protokollfører, protokollunderskriver, godkjenning av innkalling og arbeidsutvalget sitt forslag til saksliste, og dagsorden. Konstitueringen vedtas av landsstyret med alminnelig flertall. Når dette er gjort, er møtet konstituert.

5. Forhandlingene

Forhandlingene føres for åpne dører, men landsstyret kan bestemme at dørene skal lukkes ved alminnelig flertall. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Dersom de stemmeberettigede finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Dersom det skal fattes vedtak i en lukket sak skal kontrollkomiteen også være tilstede.

Taletiden er tre minutter for innlegg og rapporter, og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Det gis også mulighet til å stille spørsmål og kommentere rapporter. Ved vedtakssesjoner åpnes det for innlegg for og imot forslag med taletid på ett minutt. Alle med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid på innlegg, replikk, antall replikker og sette strek. Dette krever alminnelig flertall.

Ved forslag om å sette strek skal ordstyrerne opplyse om at alle vedtaksforslag skal meldes og leveres før strek settes. Dersom dette vedtas, opplyser ordstyrerne at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg og påfølgende replikkveksling.

Etter innlegget og påfølgende replikkveksling skal ordstyrerne lese opp talerlisten og spørre om noen er oversett.

Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt. Alle med forslagsrett kan foreslå å oppheve strek, dette krever da kvalifisert flertall.

Forslag om å sette kontantstrek, altså med virkning for inntegnede talere, krever vedtak med kvalifisert flertall. Det åpnes for et innlegg for og imot forslaget.

Tegning til forretningsorden, voteringsorden eller dagsorden bryter debatten etter pågående innlegg og replikkveksling. Taletiden er ett minutt og det gis ikke anledning til replikker. Det skal ikke argumenteres under én «til orden». Forslag til orden voteres over direkte og krever kvalifisert flertall.

Alle forslag som ikke gjelder forretningsorden, voteringsorden og dagsorden, skal leveres ordstyrerne skriftlig og refereres fra talestolen. Alle forslag må være underskrevet av forslagsstiller.

6. Avstemninger

Når debatten er avsluttet, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som er fremmet. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, bestemme pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling eller voteringsorden.

Avstemninger skjer ordinært ved digital avstemning. Opptelling foretas av møteledelsen eller ved eget oppnevnt tellekorps.

Vedtak fattes med simpelt flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtekter eller forretningsorden.

Ved andre gangs stemmelikhet i landsstyret foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet teller leders dobbeltstemme.

Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering. Prøvevoteringen er ikke bindende, men kan gi et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken.

Vedtak i forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall.

7. Dissens og protokolltilførsel

Dissens:

Dersom det i innstillinger foreligger mindretallsforslag som ønskes fremmet videre, kan mindretallet av de stemmeberettigede skriftlig melde dette. Dette er en dissens, og må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres møteledelsen innen møtets slutt. Dissensen skal være underskrevet av dem i mindretallet som ikke vil følge flertallet i saken. Dersom man ikke tegner seg til dette, er man bundet av flertallsforslaget.

Dissensen følger landsstyre-vervet.

Protokolltilførsel:

Dersom noen vil ha sin avvikende mening ført i protokollen må man levere en protokolltilførsel. Alle med stemmerett kan gjøre dette. Protokolltilførsler må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig til møteledelsen innen møtets slutt, og bekjentgjøres straks fra ordstyrerbordet.

Alle personer med stemmerett på landsstyremøtet kan underskrive en protokolltilførsel.

8. Om forretningsorden

Forretningsordenen kan ikke stride mot Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene sine vedtekter.

Hvis et spørsmål ikke er regulert i vedtektene eller forretningsorden, kan landsstyret med simpelt flertall avgjøre hvilken praksis som skal gjelde.

Denne forretningsorden ble sist endret på landsstyremøte 1 2019/2020.

Forklaring på ulike flertallsformer

Simpelt flertall:

Simpelt flertall for et forslag oppnås i en avstemning når det får flest stemmer og det ikke er flere avholdende stemmer enn stemmer for og mot forslaget.

Alminnelig flertall:

Alminnelig flertall for et forslag oppnås om det får over 50 prosent av de avgitte stemmene. Å oppnå alminnelig flertall krever ikke at et visst antall stemmeberettigede er til stede, som er nødvendig for å oppnå absolutt flertall.

Absolutt flertall:

Absolutt flertall for et forslag oppnås om det får over halvparten av stemmene til de som har rett til å stemme (de stemmeberettigede). Om alle stemmeberettigede stemmer, er absolutt flertall det samme som alminnelig flertall. Det er kun om noen stemmeberettigede avstår fra å stemme, eller ikke er til stede, at kravet om absolutt flertall gir seg utslag.

Kvalifisert flertall:

Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av stemmene er for forslaget. I voteringer som krever 2/3 flertall er det ikke mulig å stemme avholdende.