Høring om styringsmeldingen

Styring av statlige universiteter og høyskoler
Høringsinnspill fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
Dette er en viktig stortingsmelding, og Pedagogstudentene er glade for å kunne gi våre innspill på vegne av landets lærerstudenter.

Lærerutdanningene er blant de mest styrte profesjonsutdanningene vi har. Som vist i tabell 2.2, tikker lærerutdanningene av på alle de nasjonale styringsvirkemidlene i ulike profesjonsutdanninger: Kandidatmåltall, nasjonale karakterkrav, nasjonal deleksamen, rammeplan og nasjonale retningslinjer fastsatt av UHR. Pedagogstudentene mener lærerutdanningene skal være styrt av forskrifter og nasjonale retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. De enkelte institusjonenes program- og emneplanener skal ta utgangspunkt i disse. I stortingsmeldingen omtales lærerutdanningene under ett. Vi vil presisere at vi i dag har åtte ulike forskriftfestede lærerutdanninger. Vi mener det er viktig at disse fortsatt styres ut fra hver sine rammeplaner, slik at de fremdeles kan representere åtte forskjellige veier inn i lærerprofesjonen.

Pedagogstudentene mener at:
-        Styringsgraden i rammeplaner og nasjonale retningslinjer i lærerutdanningene er på et tilfredsstillende nivå i dag.

-        Det er viktig at lærerprofesjonen og lærerstudentene involveres i revideringer av styringsdokumentene for lærerutdanningene

-        Vi er kritiske til en eventuell drening fra innholdsstyring til sterkere resultatstyring i lærerutdanningene

-        Nasjonal deleksamen i lærerutdanningene bør fjernes

-        Finansiering av lærerutdanningene er avgjørende for å dekke arbeidslivets nasjonale og regionale behov for lærere som har relevant fagkompetanse.

Styring av profesjonsutdanninger med rammeplaner: Lærerutdanningene
Stortingsmeldingen varsler endringer knyttet til styringen av de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene. Kapittel 4.4.4 beskriver endring av styring for kvalitet og relevans i profesjonsutdanningene:

Rammeplanene fastsatt av departementet skal gi de overordnede rammene for strukturen og innholdet i utdanningene, men ikke det konkrete faglige innholdet. Innenfor disse overordnede rammene vil det være hensiktsmessig med ytterligere samordning for å ivareta en felles standard. Nasjonale retningslinjer som går nærmere inn på det faglige innholdet, vil bli utviklet i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. De vil sette rammene for institusjonene ved utviklingen av studieplaner, men ikke være formelt sett bindende.

Slik vi forstår det, er det akkurat slik rammeplanene og de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning fungerer i dag. Vi opplever at rammeplanene nettopp er overordnede og at de nasjonale retningslinjene som utvikles i dialog med UH, studenter og arbeidslivet, setter rammer for innholdet uten å være bindende.

Samtidig opplever vi at det er litt uklart hvilke endringer regjeringen faktisk vil gjøre for rammeplan og retningslinjer i lærerutdanningene. Videre i kapittelet står det om lærerutdanningene at «Det bør vurderes om nasjonale retningslinjer, eller tilsvarende mekanismer for å sikre mest mulig lik praksis og samordnede krav til læringsutbytte, skal utformes på en annen måte enn i dag for å beskrive en nasjonal minstestandard.» For oss fremstår det som litt uklart hva dette innebærer og hvorfor det bør gjøres.

I kapittel 1.4 står det derimot «Videre vil regjeringen gi universitetene og høyskolene ansvar for å, i samarbeid med relevant arbeidsliv, fastsette og utvikle retningslinjene for de ulike utdanningene, slik systemet er for ingeniørutdanningene i dag». Med andre ord signaliseres det at de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene skal utvikles slik som i ingeniørutdanningene, der det er fastsatt at «det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for emnegrupper og enkelte emner i ingeniørutdanningen og indikatorer for hva som kjennetegner ingeniørutdanning av høy internasjonal kvalitet.». Dersom dette betyr at de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene kun skal beskrive enkelte emner/emnegrupper + indikatorer for kvalitet, vil dette være en stor endring som vi ikke vet er til det beste for å oppnå integrerte og profesjonsrettende lærerutdanninger. I lærerutdanningene er helhet og sammenheng viktige stikkord og vi tror ikke en drening fra læringsutbytte til kvalitetsindikatorer vil innebære mindre styring, men snarere en sterkere styring. Dette er vi svært kritiske til.

Pedagogstudentene vil presisere at det er viktig videre revideringer/endringer av rammeplan/nasjonale retningslinjer også må involvere lærerprofesjonen og lærerstudentene.

Fra innholdsstyring til resultatstyring?
Stortingsmeldingen slår fast at «De rammeplanstyrte profesjonsutdanningene har stor betydning for samfunnet […] Derfor er det viktig med åpenhet om kvaliteten og resultatene av undervisning og forskning i disse fagene» og viser videre til at regjeringen, i tillegg til rammeplanene, bruker en lang rekke virkemidler som til sammen bidrar til å sikre kvaliteten i utdanningene, deriblant for eksempel nasjonale deleksamener. Pedagogstudentene ønsker å presisere at vi mener resultatstyring for eksempel i form av nasjonale deleksamener er en veldig sterk form for styring som fører til mindre autonomi og sterkere standardisering. Dersom enda mer overordnede rammeplaner erstattes av slike resultatstyringsmekanismer, er vi svært kritiske til det.

Pedagogstudentene mener at dagens styring gjennom nasjonale deleksamener burde avsluttes. Disse fører til en sterk styring og standardisering som vi mener i dag går på bekostning av institusjonenes faglige autonomi.

Finansiering er avgjørende for å dekke arbeidslivets behov nasjonalt og regionalt
Meldingen beskriver den endrede styringen av profesjonsutdanningene gjennom at «Utdanningsinstitusjonene bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov». Pedagogstudentene er enig i at lærerutdanningene bør være arbeidslivsrelevante og dekke regionale, men kanskje viktigere nasjonale behov. Vi er derfor positive til at det skal utvikles «et helhetlig analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene for høyt utdannet arbeidskraft». Vi tror imidlertid ikke dette er tilstrekkelig for å sørge for riktig dimensjonering av lærerutdanningene som svarer til arbeidslivet behov for relevant arbeidskraft. Rammeplanene er heller ikke tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov for kompetanse. Dette avhenger også av korrekt finansering.

Pedagogstudentene synes det er positivt og nødvendig at regjeringen vil «iverksette en helhetlig gjennomgang av hvordan finansieringen av universiteter og høyskoler bedre kan innrettes». Samtidig mener vi det kritikkverdig at en stortingsmelding om styring hopper bukk over et av de sterkeste styringsvirkemidlene, nemlig finansiering.

Å utdanne tilstrekkelig antall lærere er et viktig samfunnsansvar, men det er et problem at det i dag er svært kostbart å tilby lærerutdanningene, blant annet på grunn av at det fordrer flere ulike fagmiljø på høyt nivå, utdanningene er utstyrskrevende og det er svært kostbart å tilby arbeidslivsrelevante utdanninger med en stor mengde obligatorisk praksis.

Arbeidslivet/utdanningssektoren har behov for lærere innen alle skolens fag. Samtidig er det kun i dag de største institusjonene som har råd til å tilby flere av de mindre fagområdene som fremmedspråk, yrkesfag, religion og praktiske og estetiske fag. Dersom institusjonene skal svare på arbeidslivets behov for lærere innen disse fagområdene, er dagens finansiering et hinder.

VI ønsker å minne om betydningen av at følgende stortingsvedtak ivaretas i forbindelse med gjennomgangen av finansieringssystemet: «Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning, for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.». Dersom vi skal lykkes med arbeidslivsrelevante og riktig dimensjonerte lærerutdanninger, mener vi det er nødvendig at lærerutdanningene sikres bedre finansiering enn de har i dag.