Rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentenes høringssvar på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Høringssvaret ble sendt 9. april 2021.

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Referansegruppe

På vegne av medlemmene i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet vil vi med dette besvare de tre spørsmålene som ble gitt referansegruppen for revidering av forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning den 22.02.21.

Dagens barnehagelærerutdanning ble innført fra opptaket høsten 2013 og erstattet da den tidligere førskolelærerutdanninga. I hvilken grad og på hvilke områder mener dere at denne reformen har endret kompetansen hos de de uteksaminerte kandidatene, positivt og/eller negativt?

Slik vi leser utgangspunktet for dette spørsmålet handler det om å ta stilling til hvilken måte vi i Pedagogstudentene opplever sluttkompetansen til kandidatene fra barnehagelærerutdanningen sammenlignet med førskolelærerutdanningen. For vårt vedkommende er denne sammenligningen utfordrende å gjøre, da vi representerer studenter under utdanning, men vi vil trekke frem noen aspekter ved utdanningen som slik vi ser det har ført til større endringer de siste åtte årene. 

Vi opplever overgangen fra fag til tverrfaglige kunnskapsområder som god, men vi er usikre på om tverrfagligheten oppstår på bekostning av fagenes dybde. Erfaringene fra studentene er også at det oppstår mye fragmentering i utdanningen, heller enn sammenheng. Dette ser vi særlig i pedagogikkfaget. Derfor er vi glade for at utvalget skal se ekstra nært på nettopp dette. Dagens organisering gjennom kunnskapsområder er svært kostnadskrevende, vi mener derfor det er nødvendig at rammeplanutvalget også ser nærmere på forholdet mellom forventingene i rammeplanen og hvordan utdanningen er finansiert. Vi mener det er nødvendig at barnehagelærerutdanningen får bedre finansiering og at ambisjonene i dagens rammeplan ikke svekkes.

Vi tror også at ideene i kunnskapsområdene speiler barnehagehverdagen. Det tror vi er positivt. Vi tror samtidig at måten de er regulert i dagens forskrift gjør at intensjonene om tverrfaglighet forsvinner i målet om at alle tidligere komponenter fra den forrige rammeplanen fra førskolelærerutdanning med fag skal være med.

Vi mener at dagens organisering av praksis i barnehagelærerutdanningen der den er integrert i alle fag- og kunnskapsområder er god, denne strukturen må ivaretas. Dette mener vi styrker profesjonsrettingen i barnehagelærerutdanning.

Kjenner dere dere igjen i at det er et behov for å tydeliggjøre forskriften og merknader til forskriften i forhold til:

1) å klargjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanninga

Vi kjenner oss svært godt igjen i behovet for å klargjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen. Vi mener formulering i forskriften som lyder «Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen» er svært god. Vi mener også at pedagogikkfaget må fortsette å være kjernen i barnehagelærerutdanningen, og denne plasseringen må ikke svekkes. Vi er også glade for at merknadene til forskriften presiserer tydelig hva pedagogikkfaget i barnehagelærerutdanningen skal ivareta. Vi mener samtidig at det er svært paradoksalt at denne sentrale plasseringen ikke gir pedagogikkfaget studiepoeng. Vi mener dette burde være tilfellet. Studentene erfarer at pedagogikkfaget fragmenteres, og oppleves tilsidesatt i kunnskapsområdene, og snarere enn å være sentralt og sammenbindende oppleves faget som frakoblet det resterende innholdet i kunnskapsområdene

 2) å øke mulighetene for fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene

Når det kommer til fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder mener vi det fremdeles må være tydelig forskriftsfesta studiepoengfordeling i utdanningen. Særlig for fortsatt å ivareta studenters mulighet til nasjonal og internasjonal mobilitet. Rammeplanen må legge til rette for at studentene fortsatt kan skifte studieinstitusjon etter andre studieår. Vi mener også det må være rammer som tillater mobilitet mellom studieprogrammene. Når det kommer til innholdet i de tverrfaglige kunnskapsområdene, mener vi institusjonene innenfor nasjonale rammer bør fortsatt kunne sette sammen den faglige profilen.

3) hvilke områder/tema som skal vektlegges, og hvordan de kan inngå? 

Det er et mangfold av barn og barnegrupper i barnehage. Vi mener derfor at det er flere temaer som bør komme tydeligere frem i barnehagelærerutdanningen. Dette kan særlig knyttes til temaer som dreier seg barn i særskilt uttatte livssituasjoner. Vi mener også at det er avgjørende at småbarnspedagogikk, overgang barnehage-skole og spesialpedagogikk får et særskilt fokus i utdanningen. Vi tror dog at store deler av dette behovet hos studentene kunne vært dekket dersom pedagogikkfaget fikk den plassen i utdanningen som svarer til det vi mener er intensjonene i formuleringene forskriften.

Har dere konkrete forslag til forskriftsendringer som kan ivareta disse behovene på en bedre måte enn dagens forskrift/rammeplan?

Vi vil foreslå at pedagogikkfaget studiepoengfestes og fordeles over alle utdanningens tre år. Vi foreslår også at barnehagepedagogiske perspektiver fremdeles bør inngå i alle kunnskapsområder. Slik tror vi intensjonene i dagens forskrift om at pedagogikkfaget skal være sentralt og sammenbindende og sikre progresjon og profesjonsretting kan ha forutsetninger til å kunne etterleves. Vi vil også spille inn til rammeplanutvalget at dagens kunnskapsområder bør ses nærmere på. For å møte vårt innspill om studiepoengfestet pedagogikk bør også kunnskapsområdene reduseres i omfang. I forlengelse av dette mener vi også det kan være klokt å vurdere hvordan dagens kunnskapsområder er satt sammen, hvilket omfang de har, og hvordan de harmonerer med hvordan fagmiljøene arbeider med sine områder, og sine forskningsfelt.

Vi mener også at kravet om 30 studiepoeng veiledningskompetanse som ligger til dagens retningslinjer for barnehagelærerutdanning bør rammeplanfestes. Kvalitet i praksis avhenger i stor grad av veileders kompetanse. Derfor mener vi en satsning på nettopp dette vil være et tiltak for godt tiltak for kvalitetsutvikling av barnehagelærerutdanning. Dersom dette reguleres i forskriften, må det følge midler til å utdanne flere veiledere. I dag er det for få studieplasser, og mange som ønsker veilederutdanning får ikke mulighet.

Avslutningsvis vil vi løfte behovet for å starte et arbeid med en integrert barnehagelærerutdanning på masternivå. Slik vi ser det, er det stor stofftrengsel i dagens barnehagelærerutdanning, og vi ser også et klart behov for å studiepoengfeste pedagogikk, samtidig som vi også mener muligheten for fordypning i utdanningen ikke må svekkes, men styrkes. Vi mener det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad, og at det skal være et krav for styrer og pedagogisk leder. Slik vi ser det er tiden overmoden for å igangsette et slikt arbeid, da det ble etterlyst av NOKUT allerede i 2010. Selv om de den gang kom med klare faglige argumenter for å utvide barnehagelærerutdanningen til en integrert master, kunne de ikke, med hensyn til den daværende barnehagelærermangelen, forsvare å anbefale dette. Nå er situasjonen annerledes, og SSB framskriver et overskudd av barnehagelærere de neste 20 årene. Følgegruppen for barnehagelærerutdanning mener derfor i 2017 at barnehagefeltet er klar for å ta imot en masterutdanna barnehagelærer. Dette mener vi bør følges opp i dagens pågående arbeid med å revidere rammeplan for barnehagelærerutdanning.  Vi mener denne masterutdanningen bør piloteres før den innføres.

Les mer om: