Krafttak mot lærermangel

Pedagogstudentenes høringssvar på representantforslag krafttak mot lærermangel. Høringssvaret ble sendt 2. februar 2021.

Representantforslaget berører en viktig tematikk som våre medlemmer er svært opptatt av. Vi opplever at alle de 16 forslagene overordnet berører gode tiltak for å motvirke lærermangel. I dette notatet vil vi gi innspill til forslag som vi mener ytterligere vil kvalitetssikre representantforslaget.

Vi må ha et bredt syn på rekruttering: Til både utdanning og yrke

Det er positivt at representantforslaget legger et bredt syn på rekruttering til grunn krafttaket. Pedagogstudentene det er avgjørende å ha et bredt syn på rekrutering til lærerutdanningene. Det innebærer at vi må ha like stor oppmerksomhet mot søkingen til lærerutdanningene og tilhørende opptakskrav, gjennomføringen av lærerutdanningene, at nyutdannede lærere velger å starte i yrket etter utdanningen og at nye og eksisterende lærere blir i yrket.

Vi mener at rekrutteringsbehovet ytterligere tilspisser seg i kjølvannet av koronapandemien. Smittesituasjonen vil ha påvirkning på alle aspektene ved det brede rekruteringsperspektivet. Vi tror også at smittesituasjonen har hatt innvirkning på praksis og annen undervisning i lærerutdanningene, og vi frykter at pandemien har svekket kvaliteten på lærerutdanningene i sin helhet. I år uteksamineres det dessuten også rundt halvparten av et normalår pga. omlegging til femårig grunnskolelærerutdanning. Derfor er dette forslaget viktigere enn noen gang. På bakgrunn av dette har vi følgende innspill til forslaget:

A: Det trengs et kvalitetsløft for praksis i lærerutdanningene (forslag 13 og 16)

Studentene mener at praksis både er det beste og det verste i lærerutdanningene. Praksis har betydning for frafall i lærerutdanningene. Vi har gjennomført en nasjonal undersøkelse om praksis i alle de åtte lærerutdanningene, februar 2019. Den viste at blant de som har vurdert å slutte på utdanningen sin (13 % i undersøkelsen), oppga 39 % av disse at praksis var en årsak til dette. Samtidig svarte 87 % at praksis hadde gjort de mer motivert til å bli lærere.  Disse var også mer fornøyde med lærerutdanningen sin, og hadde planer om å starte i læreryrket etter fullført utdanning. Vi tror følgende politiske tiltak kan være viktige bidrag til å snu disse tallene:

Gjennomgå hvordan praksis i lærerutdanningene finansieres. God finansiering er avgjørende for å sikre nødvendige rammevilkår for praksis. Praksis i lærerutdanningene er svært kostbart, og gjør at utdanningene har gjennomgående dårligere forutsetninger for å levere kvalitet i hele utdanningen.
Satse på styrket partnerskap i lærerutdanningene.

Lærerutdanningsskoler/barnehager har systematisert blant annet praksis i lærerutdanningene på en måte som sikrer bedre kvalitet. Det er en utfordring at disse kun er finansiert på midlertidige midler og at omfanget er for lite til at alle lærerstudenter får praksis ved en lærerutdanningsskole/barnehage. Derfor mener vi at det trengs en større satsning på varige partnerskapsavtaler, som kommer alle lærerstudenter til gode.

Satse på praksislærers veilederkompetanse. Veiledere med formell kompetanse er et av de viktigste grepene for å styrke kvaliteten i praksis. For å få til dette må dette prioriteres i videreutdanningsordningene som finnes, man bør øke antall studieplasser, og det bør innføres kompetansekrav for å være veiledere. Herunder er punkt 16 om praksislæreres veilederkompetanse et svært viktig punkt.

B: Lærerutdanningene trenger bedre finansiering.

En viktig del av arbeidet for flere lærere i klasserommene å stoppe frafallet i lærerutdanningene. Derfor ser vi frem til konklusjonene etter vedtaket i høst om at «Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning, for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.». Pedagogstudentene mener det er avgjørende at dette stortingsvedtaket sees i sammenheng med krafttak mot lærermangel. Bedre finansiering vil føre til tettere oppfølging av studenter gjennom hele utdanningen og ikke minst bedre forutsetningene for at det utdannes nok lærere i alle skolens fag over hele landet.

C: Alle nyutdannede lærere må sikres rett til veiledning (forslag 10)

Det er svært positivt at det foreslås å forskriftsfeste rett til veiledning for nyutdanna og videreutvikling av de nasjonale rammene, det er nødvendig at dette foreslås senest ved revidert nasjonalbudsjett. I kjølvannet av pandemien, mener vi dette er viktigere enn noen gang. Herunder er følgende avgjørende:

Det er nødvendig å utvide den eksisterende tilskuddordningen til veiledning slik at den også dekker lærere i barnehage og i videregående.
Det må utdannes flere veiledere. For å få til dette må dette prioriteres i videreutdanningsordningene som finnes, man bør øke antall studieplasser, og man bør vurdere å innføre kompetansekrav for å være veileder både for nyutdannede og for studenter i praksis. Dette bør også ses i sammenheng med punkt 16 i representantforslaget om praksislærers kompetanse. Lærere med veilederkompetanse kan både veilede nyutdannede lærere, og studenter i praksis.

D: 40 skolepoeng som opptakskrav til lærerutdanningene (forslag 2)

I dag er karakterkravet 4 i matematikk en del av opptakskravene til både grunnskolelærerutdanningene, og lektorutdanningene. Vi støtte forslaget om at å erstatte dette kravet er en del av et helhetlig arbeid mot lærermangel. Pedagogstudentene mener at det bør spesifiseres at et opptakskrav på 40 skolepoeng skal erstatte dagens krav. Dette er et klokere krav og all forskning tyder på at det også er et mer treffsikkert krav, enn mattekarakteren alene.

E: Studenter ved lærerutdanningene som vikarer i skolen (forslag 11)

Flere lærerstudenter har relevant vikararbeid i skole eller barnehage ved siden av studiene i dag. Vikararbeid vil kunne gi lærerstudentene verdifull erfaring med yrket de skal inn i. I et arbeid for å ytterligere legge til rette for å vikararbeid i barnehage/skole, er vi opptatt av følgende aspekter ivaretas:

Vikararbeid i skole eller barnehage må aldri forveksles med den obligatoriske praksisen i studiet. Praksis skal være veiledet eller vurdert, og inngå som en del av studiet. Vikararbeid må være valgfritt, lønnet og adskilt fra studiet.
Lærerstudenter som arbeider som vikarer må gis ansvar og lønn etter den kompetansen de besitter. Det bør være forskjell på det ansvaret som gis en student i starten av sin utdanning, og en student på sitt siste studieår.

F: Lærerutdannere med lærerutdanning (forslag 8)

Pedagogstudentene mener at våre lærerutdannere må ha tilhørighet til lærerprofesjonen gjennom minst tre års relevant arbeidserfaring. Derfor er vi svært positive til forslag 8 om å sikre nok lærerutdannede med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse. Vi mener også at delte stillinger, altså lærerutdannere som både jobber i skolen/barnehagen og i lærerutdanningene, er et svært treffsikkert tiltak for å sikre kontinuerlig profesjonstilknytning. Det samme gjeler hospiteringsordninger der lærerutdannere ansatt i universiteter og høgskoler kan hospitere i skolen eller barnehagen. Samtidig er det viktig å ha en aktiv strategi for at lærerutdannere kan få førstekompetanse/PhD sett i lys av at stadig flere lærerutdanninger nå er på masternivå. 

G: Bedre kunnskapsgrunnlag om rekruttering til læreryrket (forslag 1)

Avslutningsvis vil vi kommentere at vi er svært positive til forslaget om å utarbeide en stortingsmelding som kan berøre tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærer i grunnopplæringen. Vi tror en slik melding også bør berøre spørsmål knyttet til sammenhengen mellom de forskjellige lærerutdanningstilbudene og hva som faktisk etterspørres i skolene, herunder type lærerutdanning, fagkombinasjoner og geografiske behov. I lys av GNIST-indikatorrapporten 2016, som viser at 1 av 4 nyutdannede ikke starter i yrket og i kjølvannet av pandemien, tror vi også denne meldingen se nærere på utviklingen rundt hvorfor noen velger, eller velger bort, læreryrket etter fullført lærerutdanning.

Les mer om: