Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

Pedagogstudentene vil takke for muligheten til å komme med innspill til denne stortingsmeldingen. Pedagogstudentene deler regjeringens ambisjoner om mer og bedre praksis. Vi er glade for å lese at denne ambisjonen også inkluderer profesjonsutdanninger med mye obligatorisk praksis. Samtidig savner vi konkrete tiltak for å løse mange av praksisutfordringene og heve kvaliteten på praksis særskilt lærerutdanningene. Vi anser lærerutdanningene som svært lite omtalt i meldingen, derfor vil vi i vårt høringsinnspill presentere konkrete utfordringer og tilhørende tiltak knyttet til arbeidslivsrelevans i lærerutdanningene

Innledningsvis vil vi understreke at vi synes dreiningen mot mer arbeidslivsrelevant høyere utdanning, studentaktive læringsformer og mer og bedre praksis er positiv. I lys av dette mener vi det bør være særlige rammer knyttet til kvalitet i obligatorisk og forskriftsfestet praksis, og at det bør være et tydelig skille mellom dette og andre praksisopphold som ikke er forskriftsfestet eller integrert i utdanningene.

Vi mener også at det i dette arbeidet er avgjørende ikke å plassere ansvaret for arbeidslivsrelevans på praksis alene. Selv om praksis er en av mange viktige forutsetninger for arbeidslivsrelevante lærerutdanninger mener vi også at det er flere tiltak som må løftes.

Tiltak for å bedre generell arbeidslivsrelevans i lærerutdanningene

Pedagogstudentene mener det er positivt at regjeringen melder at de vil videreføre den satsingen som er igangsatt for å styrke arbeidslivsrelevansen i grunnskolelærerutdanningene. Samtidig mener vi det behov for satsning for bedre arbeidslivsrelevans i alle de åtte lærerutdanningene, og vi håper Stortinget vil anerkjenne dette.

Vi mener at lærerutdanningenes økonomiske rammevilkår er avgjørende for forutsetningene til å tilby arbeidslivsrelevante utdanninger. Det dreier seg om hvordan undervisningen fasiliteters med alt fra størrelse på studentgrupper, nødvendig utstyr og undervisningsfasiliteter, hvor arbeidsrelevant vurdering som kan praktiseres, hvor relevante fagkombinasjoner institusjonene har råd til å tilby, hvordan studentene veiledes, til arbeidsrelevant forskning som er tett på praksisfeltet. Derfor må samtlige lærerutdanninger ha bedre finansiering enn de har i dag.

Videre mener vi det er svært positivt at regjeringen vil videreføre tiltak for å stimulere til gjensidig hospitering eller delte stillinger mellom universiteter og høyskoler og øvrig arbeidsliv. Våre lærerutdanneres profesjonstilknytting er avgjørende for å bidra til arbeidslivsrelevante utdanninger. Vi mener også det er viktig å ha en bevisst rekrutteringsstrategi og at offentlig sektor-, og nærings-ph.d. ordningen med fordel kan utvides for å rekruttere lærerutdannere med profesjonstilknytning.

Praksis er en særlig utfordring i lærerutdanningene

Studentene mener at praksis både er det beste og det verste i lærerutdanningene. I fjor fikk vi Respons analyse til å gjennomføre en nasjonal undersøkelse om praksis i lærerutdanningene. Den viser at praksis er viktig for kvaliteten på lærerutdanningene og rekrutteringen til læreryrket:

• 1 av 3 oppfatter at det ikke er sammenheng mellom opplæringen på studiestedet og det som skjer i praksis, og bare halvparten oppfatter praksis som en integrert del av utdanningen.
• 39 % av lærerstudentene som har vurdert å slutte på lærerutdanningen oppgir at praksis er en årsak til dette.
• De som er misfornøyde og har vurdert å slutte har fått dårligere veiledning, opplevd dårligere organisering og flere hindre for praksis.
• 1 av 4 rapporterer at de har opplevd å ikke få veiledning av praksislærer, og 4 av 10 har opplevd å ikke få veiledning av en veileder med formell veilederkompetanse.
• Kun 1 av 2 oppgir at praksis er organisert på en god måte ved studiestedet, og 2 av 10 oppgir at det var god kommunikasjon mellom praksisstedet og studiestedet.
• Studentene opplever mange hindre i praksis. Svært mange rapporterer at praksis har sammenfalt med andre arbeidskrav, at praksis har medført ekstra utgifter og uforholdsmessig lang reisevei, at praksis har kollidert med obligatorisk undervisning og at praksis har sammenfalt med eksamen.
• Samtidig svarer 87 % at praksisen har gjort dem mer motivert til å bli lærere, og disse har også planer om å jobbe som lærere når de er ferdigutdannet.

Tiltak for å heve kvaliteten på praksis i lærerutdanningene
Innledningsvis vil vi presisere at det er bra at regjeringen vil gjennomgå regelverket for kvalitet i praksis. Skolesektoren er ikke i dag gjennom lov pålagt å bidra til utdanning og opplæring av studenter. Det forventes i dag at universiteter og høyskoler tar ansvar for å etablere et godt samarbeid med arbeidslivet for å sikre god kvalitet i utdanningene, inkludert i praksis. Vi mener det er nødvendig å se nærmere på hvilken forpliktelse og ansvar skole- og barnehagesektoren skal ha når det gjelder å tilby praksis i lærerutdanningene. 

Videre mener vi det særlig tre tiltak som bør iverksettes for å heve kvaliteten på praksis i lærerutdanningene:

1. Gjennomgå hvordan praksis i lærerutdanningene finansieres

Siden det ikke er lovpålagt å tilby praksisplasser, betaler utdanningsinstitusjonene praksisstedene for å ta imot lærerstudentene i praksis. Vi mener at god finansiering er avgjørende for å sikre nødvendige rammevilkår for praksis, blant annet for å sikre tilstrekkelig tid til samarbeid og dialog med praksisstedene. Praksis i lærerutdanningene er svært kostbart, og gjør at utdanningene har gjennomgående dårligere forutsetninger for å levere kvalitet og arbeidslivsrelevante utdanninger generelt.

Det er normalt studentene selv som dekker utgifter til livsopphold, inkludert kost, losji og transport til og fra praksisstedet. 4 av 10 lærerstudenter oppgir i vår praksisundersøkelse at de har fått økte utgifter i tilknytning til praksis. For mange studenter er disse utgiftene krevende å håndtere. Det kan også være til hinder for at institusjonene benytter relevante praksisplasser i distriktene. Pedagogstudentene mener at regjeringen burde vært mer offensive og tydelige når det gjelder hvordan disse praksisutgiftene bør dekkes nasjonalt, gjerne gjennom stipend i lånekassen.

2. Utvide satsningen på styrket partnerskap i lærerutdanningene

Meldingen slår fast at for å få til mer og bedre praksis kreves god dialog mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet om partenes ansvar, roller og behov, og en gjensidig forståelse av hva som er formålet med praksisen, hva studentene skal lære, og hvordan de skal lære dette.  I lærerutdanningene er styrket partnerskap i form av lærerutdanningsskoler- eller barnehager et viktig tiltak for å styrke denne gjensidige dialogen, og en systematisert måte å sikre praksis av bedre kvalitet.

Det er en utfordring at disse kun er finansiert på midlertidige midler og at omfanget er for lite til at alle lærerstudenter får praksis på en lærerutdanningsbarnehage- eller skole. Vi mener at det trengs en større satsning på varige partnerskapsavtaler, som kommer alle lærerstudenter til gode.

3. Satse på praksisveileders veilederkompetanse

En faktorene for å lykkes med praksis handler om veiledning og praksisveiledere med formell kompetanse.

Derfor er det problematisk at 1 av 4 lærerstudenter rapporterer at de har opplevd å ikke få veiledning av praksislærer, og 4 av 10 har opplevd å ikke få veiledning av en veileder med formell veilederkompetanse. Pedagogstudentene mener det er nødvendig at det reguleres at praksisveileder skal ha formell veilederkompetanse.

Vi mener samtidig at det må satses helhetlig på veilederutdanning. Dette inkludere både sammenhengen mellom veilederutdanning av praksislærere og veiledere for nyutdannede, antall studieplasser samt tilskudd/finansiering av videreutdanningen av veiledere.

Referanser:

1. Praksis i lærerutdanningene (2021) https://www.pedagogstudentene.no/nyheter/2021/praksisundersokelse/