Høringssvar på ny lov om universiteter og høgskoler

Innspill fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Pedagogstudentene representerer rundt 20 000 lærer- og pedagogstudenter fra alle landets lærerutdanninger. Vi vil takke for muligheten til å gi innspill til utredningen til ny lov om universiteter og høgskoler.

Utvalget har flere gode vurderinger som vi i Pedagogstudentene støtter, blant annet hvordan studentenes rettigheter er styrket. Pedagogstudentene er derimot svært kritiske til endringen i mastergradsforskriften der utvalget foreslår å begrense muligheten for integrerte masterutdanninger og spesielt innen velferdsyrkene. På dette punktet må understreke vår uenighet med utvalget.

Vi mener at det er helt nødvendig med integrerte masterutdanninger for at lærerstudenter skal få mulighet til å opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å utøve sitt samfunnsansvar. I dagens kunnskapssamfunn er lærernes kompetanse uvurderlig. Gjennom lærerutdanningene skal lærerstudentene tilegne seg både høy faglig, pedagogisk, didaktisk, etisk og profesjonsrettet kompetanse. Pedagogstudentene mener hensynet til barnet og eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Derfor mener vi det er helt avgjørende for samfunnet at integrerte lærerutdanninger på masternivå både beholdes og utvikles.

Videre i vårt høringssvar kommentere utvalgte forslag som har størst innvirkning på våre utdanninger. Vi vil strukturere våre innspill i tråd med oppbygningen i utredningen.

Kapittel 8. Myndighetenes styring av universiteter og høyskoler

Styring

Utvalget foreslår flere endringer, blant annet at myndighetenes styring av universitets- og høyskolesektoren samlet sett bør bli noe mindre enn i dag.  

Pedagogstudentene mener lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og nasjonale retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Program- og emneplanene skal ta utgangspunkt i disse. Det er viktig å presisere at statlig detaljstyring ikke må gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning må gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet, så fremt hensynet til utdanningskvalitet er ivaretatt.

Finansiering

Utvalget foreslår at universiteter og høyskoler skal fortsatt være rammefinansiert, men finansieringssystemet bør vurderes i lys av blant annet mål om livslang læring.

Pedagogstudentene mener finansieringsordningen i høyere utdanning må i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene må plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning.

Kapittel 11. Formål

Utvalget foreslår en formålsparagraf i loven hvor hovedinnholdet er at universiteter og høyskoler skal frembringe og spre ny kunnskap, bidra til høyt kompetansenivå og dannelse, bygge på og fremme forståelse for grunnleggende humanistiske verdier og bidra til en bærekraftig utvikling.

Pedagogstudentene mener ny formålsparagraf knytter institusjonene tettere til deres betydning for samfunnet, den enkelte og det verdigrunnlaget samfunnet bygger på. Formålsparagrafen bringes på linje med formålsparagrafene i barnehage- og opplæringslovene, ved å inkludere en henvisning til verdigrunnlaget for universiteter og høgskoler.

Vi mener at en god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Våre utdanninger og institusjoner har ansvar for at samfunnets utvikling er bærekraftig. Utvalget foreslår en ny formålsparagraf i fire ledd som inneholder endringer vi ser som positive.

Kapittel 14. Norsk som fagspråk

Utvalget foreslår at dagens ordning med en egen lovbestemmelse om ansvar for utvikling og vedlikehold av norsk fagspråk videreføres og at det lovfestes en rett til å få eksamensoppgavene på den målformen studentene ønsker. Pedagogstudentene mener det er svært viktig å utvikle norsk fagspråk og at studentene kan velge hvilken målform de ønske eksamen i.

Kapittel 15. Akademisk frihet

Utvalget foreslår å presisere i paragrafens første ledd at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten og å videreføre øvrig innhold i dagens bestemmelse § 1-5 om faglig frihet og ansvar.

Pedagogstudentene mener akademisk frihet og ansvar er svært viktig. Vi mener statlig detaljstyring aldri skal være på bekostning av akademisk frihet og ansvar. Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Vi støtter derfor forslagene til utvalget.

Kapittel 17. Opptak

Utvalget foreslår at reglene i lov og forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning videreføres, samt at departementet kan gi forskrift om spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Pedagogstudentene er svært opptatt av opptakskravene til våre lærerutdanninger. Vi mener opptak til lærerutdanningene trenger spesielle opptakskrav.

Lærerutdanningene skal være krevende og motiverende og bidra til å gjøre studentene i stand til å oppfylle samfunnsmandatet: å fremme barnehagebarn og elevers lek, læring, utvikling og danning. Det beste for barnehagebarn og elever må være grunnleggende i våre utdanninger. Det er viktig å differensiere kravene utdanningene stiller til forkunnskaper, for å kunne utdanne lærere og pedagoger til alle ledd i utdanningssystemet. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket, og alle skal sikre at studentene har nødvendig kompetanse til arbeid i barnehage, skole og støttesystem.

Pedagogstudentene mener det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og barnehagen og skolens behov. Det må arbeides for kjønnsbalanse i rekrutteringen til alle våre utdanninger.

Vi er uenige med de gjeldene opptakskrav regjeringen har fastsatt for våre utdanninger, men vi mener det skal være spesielle opptakskrav til lærerutdanningene. Vi mener følgende opptakskrav skal gjelde til lærerutdanningene:

• Opptak til barnehagelærerutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng.
• Om en søker til barnehagelærerutdanning mangler generell studiekompetanse, kan det gjøres unntak ved opptak på grunnlag av relevant realkompetanse.
• Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng.
• For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten:
  • mastergrad som inneholder minst to relevante undervisningsfag.
  • Eller:
  • bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget.
  • Eller:
  • bachelorgrad i idrettsvitenskap med minimum 180 studiepoeng i faget.
• Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fag- eller svennebrev i gjeldende fagområde eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning.
• For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten:
  • fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring.
  • Eller:
  • fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis.

Kapittel 18. Gratisprinsippet

Det er svært positivt at utvalget foreslår at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast. Pedagogstudentene mener høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Dette inkluderer praksis og obligatoriske aktiviteter.

Kapittel 19. Studentenes læringsmiljø

Utvalget foreslår et eget kapittel knyttet til læringsmiljø. Pedagogstudentene støtter dette, og særlig støtter vi forslaget om å utvide begrepet: Læringsmiljø. Vi mener det er nødvendig å tilnærme seg dette i videre forstand enn det gjøres i dag, for å sikre inkluderende fellesskap og tilgjengelig høyere utdanning for alle.

Pedagogstudentene mener at institusjonene må sikre trygge, inkluderende og ikke-voldelige læringsmiljøer. Pedagogstudentene mener også at det må sørges for universell utforming slik at funksjonsvariasjoner ikke leder til ekskludering.

Kapittel 20. Studentrepresentasjon

Vi støtter utvalgets forslag knyttet til en styrking av studentrepresentasjon, og vi mener det er viktig at studentenes representasjon styrkes. Vi mener at studentmedvirkning er en forutsetning for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter må ha rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Det er også viktig å se nærmere på hvordan representasjonen også gis, og hvordan det tilrettelegges for studentorganene knyttet til geografi og strukturreformen.

Pedagogstudentene mener

• Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for å oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær.
• Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg.
• Studentene skal ha mulighet til å systematisk evaluere studiene.
• Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær.
• Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen.

Kapittel 21. Undervisning, vurdering, sensur, klage på eksamen og utstedelse av vitnemål

Sensurering

Pedagogstudentene mener det er svært positivt at utvalget foreslår å innføre krav om to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved alle eksamener hvor vurderingsuttrykket er gradert, også ved lavere grad. Vi mener at det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett ved formelle feil og på karakter, samt ha mulighet til å få begrunnelse for karakter ved alle eksamener.

Vi mener også det er nødvendig at ekstern sensurering gjennomføres etter et system der det ikke er det ikke er opp til den fagansvarlige selv å finne ekstern sensor. Det ligger et potensialt for felles kvalitetsutvikling og utvikling av en god vurderingskultur dersom dette arbeidet systematiseres og prioriteres.

Videre mener Pedagogstudentene at all vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen, studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene og eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner.

Nasjonal deleksamen

Utvalget mener at bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 3-2 tredje ledd, som hjemler muligheten for å gjennomføre nasjonal deleksamen, representerer en uheldig forskyvning av balansen i forholdet mellom institusjonell autonomi og statlig styring.

Pedagogstudentene deler utvalgets syn om at en sterkere standardisering og ensretting av vurderingsformer gjennom nasjonale deleksamener på universitetsnivå vil kunne bidra til å svekke forskningsbasert undervisning, og at et pålegg fra Kunnskapsdepartementet om at det skal gjennomføres nasjonal deleksamen i et fag eller på bestemte fagområder, bryter med prinsippet om akademisk frihet og kan føre til faglig ensretting. Pedagogstudentene mener at forslaget til ny § 2-6 femte ledd om nasjonal deleksamen ikke skal videreføres.

Kapittel 23. Politiattest og skikkethet

Skikkethetsvurdering skal sikre at studenter som gjennomfører en utdanning med det siktemål å jobbe i barnehage, skole og pedagogisk støttesystem skal ha de nødvendige forutsetninger for å utøve yrket. Vi mener særlig lærerutdanningene skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta.

Utvalget foreslår også skikkethetsvurdering for etter- og videreutdanninger, noe vi ser som fornuftig. En kan argumentere for at godkjent grunnutdanning er nok, men det bør være mulig for utdanningsinstitusjon å kunne finne studenten ikke skikket i det eventuelle videre- eller etterutdanningsløpet. Særlig gjeldende vil dette kunne være for lærerutdanningenes etter- og videreutdanningstilbud som også kan inneholde klinisk praksis og møter med mindreårige.

Pedagogstudentene mener

• Utdanningsinstitusjonene har, i samarbeid med praksissted, ansvar for å gjennomføre en helhetlig skikkethetsvurdering.
• Utdanningsinstitusjonene må sikre stabile og effektive rutiner for løpende og særskilt skikkethetsvurdering av studentene.
• Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift.
• Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen.
• Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst én utviklingssamtale i hvert studieår.
• Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker fra en nasjonal skikkethetspott.
• Det skal være mulig å levere bekymringsmeldinger anonymt, så fremt skikkethetsansvarlig kjenner melders identitet. Dersom saken går til nemd opphører muligheten til å være anonym.

Kapittel 32. Mastergradsforskriften

Utvalget foreslår om å endre masterforskriften slik at opprettelse av integrerte femårige mastergrader må begrunnes særlig i det enkelte tilfellet. Dette forslaget er Pedagogstudentene svært kritiske til og derfor uenige i.

I dagens kunnskapssamfunn er lærernes kompetanse uvurderlig. Gjennom lærerutdanningene skal lærerstudentene tilegne seg både høy disiplinfaglig, pedagogisk, didaktisk, etisk og profesjonsrettet kompetanse. For at lærerstudenter skal opparbeide seg denne nødvendige kompetansen, mener vi det er helt nødvendig med integrerte masterutdanninger.

Pedagogstudentene har lenge arbeidet for at grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene skal være integrerte masterutdanninger og vi mener det er et mål at flere barnehagelærere har mastergrad og at det bør igangsettes en piloteringsordning for integrert barnehagelærerutdanning på masternivå.

Vi mener at utvalgets vurdering om harmonering av grader i tråd med Bologna og studentenes avstigningsmulighet, ikke holder vann opp mot hensynet til hvilken kompetanse lærerprofesjonen trenger for å utøve sitt samfunnsansvar. Pedagogstudentene mener hensynet til barnet og eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Derfor mener vi det er helt avgjørende for samfunnet at integrerte lærerutdanninger på masternivå både beholds og utvikles.

Pedagogstudentene vil fremheve Utdanningsforbundets argumentasjon for hvorfor lærerutdanningene må være femårige integrerte masterstudier. Fordi

• det er avgjørende at lærere har høy kompetanse. En forskningsbasert integrert femårig master gir lærere bedre muligheter til å takle de krevende og komplekse utfordringene de vil møte i yrket. Utdanningene gir studentene bedre mulighet til å få den faglige, pedagogiske og didaktiske tryggheten de trenger i fremtidens skole.
• integrerte studier gir mulighet til å bygge en helhetlig styrket struktur i lærerutdanningen, der pedagogikk og didaktikk er integrert i hele det faglige løpet
• 3 + 2 kan føre oss tilbake til tiden da det var tilstrekkelig med 3-årig lærerutdanning (før 1992). Treårig lærerutdanning er ikke tilstrekkelig. Samfunnets krav til høyt kvalifiserte lærere har økt og lærerkvalifikasjoner må ikke senkes.
• masterstudiene i lærerutdanning må være lærerutdanningsmastere. 3 + 2 vil kunne føre oss tilbake til da lærere tok disiplinmastere uten didaktikk og praksis.
• Dette bidrar til å heve statusen til lærerutdanningene. Dette vil slå positivt ut for rekrutteringen til yrket.

Vi vil sterkt advare mot å begrense muligheten for integrerte masterutdanninger og spesielt knyttet til lærerutdanningene.