Flere lærere i skolen

Innspill til representantforslag 14 S (2018-2019) om nasjonal satsing for flere lærere i skolen.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet takker for muligheten til å komme med våre innspill til hvordan vi kan få flere kvalifiserte lærere i skolen. Som representant for om lag 20 000 lærerstudenter vet vi godt hva som skal til for at studentene skal fullføre utdanningene, søke jobb i skolen og fortsette i yrket utover de første årene.

Vi vil innledningsvis understreke at å sørge for at alle barn i norsk skole har tilgang på en kvalifisert lærer, er det aller viktigste kvalitetstiltaket som kan gjøres for skolen. Derfor er vi positive til at denne saken tas opp i utdannings- og forskningskomiteen. Vi spiller her inn tre konkrete tiltak som kan bidra til å få flere lærere i skolen.

Forskriftsfeste retten til veiledning for nyutdannede lærere

63 % av nyutdannede lærere i skolen beskriver overgangen fra studie til yrkeshverdag som et «». Ser man dette tallet i lys av at av lærere som begynner å undervise slutter i skolen i løpet av fem år i yrket, er det tydelig at å skape en god overgang mellom lærerstudie- og -yrke er svært viktig for å få flere lærere i framtiden. Heldigvis vet vi om tiltak som bidrar til dette: De nyutdannede lærerne rapporterer selv om at veiledning fra en erfaren og kompetent lærer  mellom utdanning og yrke.

I utdanningssektoren har det eksistert ulike avtaler og blitt gjort vedtak som skal sørge for at alle nyutdannede nytilsatte lærere skal få veiledning . Likevel får lærere aldri eller nesten aldri veiledning.

Imidlertid har regjeringen og stortingsflertallet i statsbudsjettet for 2019 tatt et svært stort steg i retning av å bedre denne statistikken: Fra og med skolestart høsten 2019 er det øremerket 60 millioner kroner til veiledning av nyutdannede lærere i skolen, som hvis de brukes klokt vil bidra til at langt flere nyutdannede lærere vil få tilbud om veiledning.

Men penger over statsbudsjettet er dessverre ikke i seg selv en garanti for at kommunene som i dag ikke tilbyr veiledning kommer til å begynne å gjøre det. Den garantien er det kun en forskriftsfesting av den nyutdannedes rett til veiledning som kan gi.

Samtidig er det viktig at en slik forskriftsfesting ikke må være rigid, men gi rom for lokale tilpasninger. Ikke alle skoler og kommuner har tilgang på lærere med veilederkompetanse selv, og må derfor få kunne løse veiledningen på en måte som er tilpasset deres forutsetninger. En forskriftsfesting må med andre ord legge til rette for ulike organiseringer av veiledningen. Kun slik kan vi sikre at alle nye lærere vil omfattes av et godt veiledningstilbud, uansett hvor i landet de jobber.

En nasjonal oversikt over kompetansen til praksislærere

Kvaliteten på utdanningen er sentralt for å få frafallsprosenten ned i alle utdanninger. I profesjonsutdanningene er kvaliteten på praksisdelen av utdanningene særlig viktig, siden den utgjør studentenes første møte med yrket de utdanner seg til. Praksis kan slik bli et «make or break»-øyeblikk for mange lærerstudenter. Med det i bakhodet er det bekymringsverdig at lærerstudentene svarer svært varierende på spørsmål om hvordan de opplever kvaliteten på praksis – hvorvidt man får en god praksisopplevelse er ifølge mange studenter et spørsmål om tilfeldigheter.

Strukturelt arbeid for å øke kvaliteten på praksis må gjøres med utgangspunkt i hva som er gode indikatorer på kvalitet for praksisoppholdene. Praksislærerens formelle veilederkompetanse er en av de viktigste slike indikatorene.

Likevel finnes det ingen nasjonal oversikt over kompetansen til norske praksislærere – vi vet bare at studentene selv rapporterer om at mange praksislærere ikke har formell veilederkompetanse. Pedagogstudentene oppfordrer derfor Stortinget til å be Regjeringen om å få en nasjonal oversikt over kompetansen til praksislærerne i Norge. Ved å få kontroll på hvor utbredt problemet med praksislærere uten den nødvendige kompetansen er, kan man få en tydelig indikasjon på kvaliteten på praksisdelen av utdanningene. På bakgrunn av dette informasjonsgrunnlaget vil man så kunne gjøre en vurdering om mer omfattende tiltak for å løfte denne kompetansen vil være et godt virkemiddel for å senke frafallet i lærerutdanningene, og slik få flere lærere på sikt.

40 skolepoeng som opptakskrav

Pedagogstudentene støtter regjeringen i at det skal være høye krav for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen. Imidlertid mener vi at et gjennomsnittskrav er et bedre mål på kompetanse enn krav om karakterer i enkeltfag. Derfor foreslår vi et opptakskrav på 40 skolepoeng («fire i snitt») heller enn dagens krav på 35 skolepoeng, fire i matte og tre i norsk.

Statistikk Pedagogstudentene har etterspurt fra Samordna opptak viser at årets søkerkull til de to grunnskolelærerutdanningene hadde 315 personer som hadde mer enn 40 skolepoeng, men likevel ikke kom inn fordi gjennomsnittskarakteren deres i matte var mellom 3 og 4. Dette er kompetente søkere som ville hatt gode forutsetninger for å fullføre lærerutdanningen og begynne å arbeide i skolen – og slik bidra til nok lærere i norske skoler.

Litteraturhenvisninger

    • Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere(2016), Rambøll, s. 21. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

    • Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere(2016), Rambøll, s. 27-29. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

    • Gnist indikatorrapport 2017, s. 7. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

    • Avtale mellom Kunnskapsdepartementet og KS om veiledning av nytilsatt nyutdannede pedagoger i barnehagen og skolen(2009). Hentet fra: https://www.nyutdannede.no/media/1096/pedagogavtale.pdf

       

      Avtale om kvalitetsutvikling i barnehage og grunnopplæringen(2014), Kunnskapsdepartementet & KS. Hentet fra: https://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/samarbeidsavtale-ks-kd-07-11-2014.pdf

       

      Stortingsvedtak 477, 2017. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

Les mer om: