Forslag om bedre og mer effektiv lærerutdanning

Pedagogstudentene vil takke for spørsmål rundt hvordan man kan heve kvaliteten i lærerutdanningene løftes. Vi er glade for at vi kan gi innspill til representantforslaget på vegne av de rundt 20 000 lærerstudentene vi representerer.

Oppsummering - Pedagogstudentene mener:

• Pedagogstudentene støtter forslaget om at regjeringen bør «sikre at pedagogikk- og elevkunnskapsfaget (PEL) tilsvarer minst 60 studiepoeng»
  I dag er det forskriftsfestet at en modul på 15 studiepoeng i religion, livssyn og etikk skal inngå i de 60 studiepoengene som er satt av til pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningene.
• Pedagogstudentene støtter forslaget om at «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes ansvar for veiledet praksis til nyutdannede lærere tydeliggjøres i forskrift»
• Det beste grepet regjeringen kan gjøre for å heve kvaliteten i lærerutdanningene, er å sikre bedre finansiering gjennom gode økonomiske rammer. Det er utdanningsinstitusjonene sitt ansvar å realisere ambisjonene i rammeplanene. Gjennom en styrket finansiering vil man kunne sikre bedre vurdering, praksis, forskning og undervisning i lærerutdanningene.

Utfyllende kommentarer til representantforslaget

I det kommende vil vi redegjøre for bakgrunnen for våre innspill, samt gi utfyllende kommentarer til de ulike forslagene.

Kommentarer knyttet til situasjonsbeskrivelsen

Pedagogstudentene deler bekymringene for situasjonsbeskrivelsen til forslagstillerne. Vi er svært bekymret konsekvensene av lærermangelen vi står i og vil møte i årene fremover, og det er svært alvorlig når det kommer frem i Studiebarometeret at det er lærerstudenter som er blant de minst fornøyde med sine studier. Dette er et signal som må tas på alvor og alle bør vurdere hvordan de kan bidra for å heve kvaliteten i lærerutdanningene.

Forslagsstillerne påpeker at det ligger et potensial i lærerstudentenes tidsbruk. Vi vil påpeke at det er galt at lærerstudentene har lavest tidsbruk. Vi ser imidlertid at det ligger et potensial i kravene og forventningene som stilles til studentene, når lærerstudenter flest får gode resultater, til tross for lavere at studentene i snitt bruker mindre tid enn på enkelte andre studier.

Verdens viktigste yrke fortjener verdens beste utdanning

Vi som lærerstudenter skal ut i det vi mener er verdens viktigste yrke. Vi skal bli rustet til å ta del i lærerprofesjonen som forvalter et viktig samfunnsansvar. Pedagogstudentene er derfor opptatt av at våre utdanninger skal være så gode som mulig og at lærerutdanningene må være krevende og motiverende. Pedagogstudentene har derfor arbeidet for at grunnskolelærerutdanningene skal bli masterutdanninger og vi arbeider for at det skal være høye opptakskrav til våre utdanninger med krav om 40 skolepoeng.

Pedagogstudentene opplever derimot ikke at det er samsvar mellom forventingene som stilles til lærerutdanningene som profesjonsutdanninger og ressursene som blir tildelt lærerutdanningene sammenlignet med andre profesjonsutdanninger.

Styring og autonomi

Som viktige profesjonsutdanninger er lærerutdanningene er de rammeplanstyrte. Det betyr at Stortinget har en viss innflytelse på innholdet i utdanningene gjennom at de fastsetter rammeplanene i forskrift. Vi mener at innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Statlig detaljstyring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar.

Pedagogstudentene forstår intensjonen til forslagsstillerne, men mener det bør klargjøres hvilke virkemidler regjeringen disponerer - som best kan bidra til å heve kvaliteten i lærerutdanningene.

Kommentarer knyttet til forslagene:

Forslag 1:

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en bedre og mer effektiv lærerutdanning ved å følge opp at det i lærerutdanningene stilles større forventninger til undervisningskvalitet og studieintensitet, gjennom:

1. økt studieintensitet gjennom flere timer brukt på studiene samlet sett, fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, med mål om at snittiden brukt på studiene i lærerutdanningen økes til minst snittet for studenter for øvrig,
2. å sikre at pedagogikk- og elevkunnskapsfaget (PEL) tilsvarer minst 60 studiepoeng for å gi nok tid til pedagogisk og didaktisk arbeid og refleksjon,
3. å følge opp at utdanningsinstitusjonene gjennom utdanningen sørger for at lærerstudentene får trening i praktisk lærerarbeid og oppgaver lærerne møter i klasserommet,
4. å følge opp at utdanningsinstitusjonene kontinuerlig jobber med tiltak for bedre samarbeid med arbeidslivet for lærerstudenter i utdanningen,
5. en styrking av studentenes, lærerutdanningenes og praksisskolenes kompetanse i bruk av digitale verktøy og digitale læringsmetoder.

Faglig frihet og ansvar

Pedagogstudentene mener det er utdanningsinstitusjonene sitt ansvar å sørge for studieintensiteten i lærerutdanningene. Både rammeplanene og de nasjonale retningslinjene fastsetter ambisiøse mål for de ulike lærerutdanningene, og det ligger et stort ansvar på lærerutdanningsinstitusjonene å operasjonalisere disse til kvalitet i utdanningene gjennom undervisning og vurdering.

Vi er enig med forslagstillerne om at det bør arbeides for å heve kvaliteten i praksis og styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningene, og vi mener regjeringen best gjør dette gjennom en styrket finansiering av lærerutdanningene.

Bedre finansiering av lærerutdanningene

Regjeringens viktigste virkemiddel for å bidra til kvalitet i utdanningene er å sørge for en forsvarlig finansiering.

Pedagogstudentene opplever derimot ikke at det er samsvar mellom forventingene som stilles til lærerutdanningene som profesjonsutdanninger og ressursene som blir tildelt lærerutdanningene sammenlignet med andre profesjonsutdanninger.
Pedagogstudentene mener det er riktig av forslagsstillerne å stille spørsmål ved institusjonenes forventninger til studentene og timene brukt på studiene. Men dersom institusjonene som tilbyr lærerutdanning skal kunne muliggjøre studentarbeid som krever mer av studentene, må institusjonene få reell mulighet til å følge opp studentene i tilsvarende grad.

Forslagsstillerne sammenligner grunnskolelærerstudntene med medisinstudentene. Medisinstudentene bruker mer tid og er mer tilfredse med sin utdanning. Skal man først sammenligne profesjonsutdanningene medisin og grunnskolelærerutdanning, mener Pedagogstudentene også det er svært relevant at medisinutdanningen nesten har tre ganger bedre økonomiske rammer enn lærerutdanningene.

Medisinutdanningen er i kategori A i finansieringssystemet for høyere utdanning og utdanningsinstitusjonene får 242 850 kr i basismidler per student, mens grunnskolelærerutdanningen er i kategori D og gir 87 450 kr per student. Barnehagelærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og enkelte faglærerutdanninger er nede i kategori E med 75 001 kr per student.

I medisinutdanningen har man et mye bedre vurderingssystem der studentenes helhetlige kompetanse blir vurdert grundigere, mer variert og mangfoldig enn man gjør i lærerutdanningene. Samtidig som undervisningen er klinisk og tett på praksis. Både praksis og vurdering er kostbart. Ønsker man å stille høyere krav til lærerstudentene, må dette komme til utrykk gjennom vurderingsformer som realistisk vurderer studentenes helhetlige lærerkompetanse, som igjen må samsvare med en tett og praksisnær undervisning. Bedre økonomiske rammer vil muliggjøre dette.

Pedagogikk og elevkunnskap

Pedagogstudentene støtter forslaget om at regjeringen bør «sikre at pedagogikk- og elevkunnskapsfaget (PEL) tilsvarer minst 60 studiepoeng». Sammensetningen av pedagogikk og elevkunnskap er regulert i rammeplanen som er forskriftsfestet, og det er noe Stortinget kan regulere.
I dag er det regulert i rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene at
«For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, skal kunnskap om religion, livssyn og etikk utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i pedagogikk og elevkunnskapsfaget.».
Det betyr at i realiteten er kun 45 studiepoeng i PEL avsatt til pedagogikk og elevkunnskap. Denne bestemmelsen kom inn som et resultat av forhandlinger mellom daværende regjering med Høyre og FrP og KrF. Pedagogstudentene har hele veien vært svært kritiske til svekkelsen av grunnpilaren i våre utdanninger, nemlig pedagogikkfaget. Vi støtter derfor forslagstillerne om at PEL-faget minst må tilsvare 60 studiepoeng.

Forslag 2:

Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes ansvar for veiledet praksis til nyutdannede lærere tydeliggjøres i forskrift.

Komiteen kjenner til at Pedagogstudentene er svært tilfredse at Stortinget våren 2017 vedtok følgende: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.» (Dokument 8:5 S (2016-2017), Innst. 182 S (2016-2017) Vedtak 477).

Vi er svært glad for at vi har fått være delaktige i å utvikle de nasjonale rammene og vet at regjeringen følger opp vedtaket. Det er svært positivt at det i tillegg er bevilget 60 millioner som en tilskuddordning for veiledning av lærere i grunnskolen i 2019.

Selv om det gjøres mye godt, er Pedagogstudentene enige med forslagstillerne om at det er nødvendig å tydeliggjøre arbeidsgivers ansvar for at nyutdannede mottar veiledning i forskrift. Vi mener dette vil være et grep som både vil være positivt for å motvirke lærermangelen, samt at det vil kunne heve kvaliteten i skolen og barnehagen.

Forslag 3:

Stortinget ber regjeringen følge opp at lærerutdanningene går foran for å utvikle et godt nasjonalt system for deling av kvalitetssikrede og forskningsbaserte undervisnings- og læringsopplegg for studentene.

Pedagogstudentene mener det er viktig med samarbeid og samhandling mellom de ulike fagmiljøene innenfor norsk lærerutdanning. Vi mener dette best styrkes gjennom faglig samhandling og møteplasser. Det mener vi best gjøres ved å styrke UHR-lærerutdanning, slik at de kan utøve sitt virke.