Hva bør gjøres med lærermangelen?

Pedagogstudentene vil takke for muligheten til å komme med innspill. Vi er glad for at Ap, SV og SP tar lærermangelen på alvor og er opptatt av å finne gode løsninger. Vi er enige med dere om at det trengs en stor og målrettet innsats for å få mange nok til å søke og fullføre lærerutdanning, hente inn lærere utenfor yrket og motivere flere til å bli i jobben.

Lærermangel, ikke lærerstudentmangel

Pedagogstudentene understreker at vi har en lærermangel, ikke en lærerstudentmangel. Vi mener derfor at arbeid for å sikre lavere frafall underveis i utdanningen, at flere av de ferdigutdannede kandidatene faktisk begynner å jobbe i skolen og at færre nyutdannede slutter i skolen etter få år må gis høyeste prioritet.

Skal man lykkes med å rekruttere lærere, mener Pedagogstudentene at man må flytte fokuset fra antall søkere og plasser på lærerutdanningene til hvor mange lærere som faktisk gjennomfører utdanningene og velger å starte og bli i yrket.

Skal vi lykkes med å rekruttere de lærerne vi allerede trenger og vil trenge i fremtiden, er de beste rekrutteringstiltakene dere kan gjøre å:

• Gjøre læreryrket attraktivt
• Prioritere kvaliteten på lærerutdanningene

Pedagogstudentenes smørbrødliste for rekrutteringstiltak:

1. Lovfeste og finansiere en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere
2. Lage en strategi for å rekruttere og beholde lærerutdannere
3. Utdanne flere lærere med formell veilederkompetanse
4. Gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår
5. Bedre rammene og finanseringen av lærerutdanningene
6. Reversere kompetansekravene med tilbakevirkende kraft
7. Styrke praktisk-pedagogisk utdanning
8. Utrede hvorfor 25% av alle lærerutdannede ikke starter å arbeide i skolen
9. Utnytte og prioritere bredden i landets åtte lærerutdanninger
10. Iverksette en nasjonal rekrutteringsstrategi
11. Endre opptakskravene til lærerutdanningene

Utfyllende kommentarer om rekrutteringstiltakene:

1. Lovfeste og finansiere en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere

Overgangen fra utdanning til yrke er en kritisk fase i en lærers karriere. Pedagogstudentene mener ett av de viktigste rekrutteringstiltakene man kan gjøre er å sørge for at det blir en nasjonal lovfestet og finansiert veiledningsordning for nyutdannede lærere.

• Avsatt tid til veiledning for både den nyutdannede og veileder, og veiledere med formell veilederkompetanse er viktige forutsetninger for en vellykket veiledningsordning.
• Regjeringen har startet arbeide med å utarbeide nasjonale rammer. Det som gjenstår er at disse blir nasjonalt lovfestet og finansiert.

2. Lage en strategi for å rekruttere og beholde lærerutdannere

Gode lærerutdannere er en viktig forutsetning for kvaliteten i lærerutdanningen, og utgjør i dag det største nåløyet for kapasitetsøkning i lærerutdanningene.

Kapasitetsøkning i lærerutdanningene er både en forutsetning hvis man ønsker å videreutdanne flere lærere og øke antall studieplasser i lærerutdanningene. Det fordrer at man gjennomfører en rekrutteringsstrategi for flere lærerutdannere.

I dag er det store rekrutteringsutfordringer for å møte behovet for lærerutdannere med erfaring fra praksisfeltet og lærerutdannere med minst førstekompetanse.

En lektor i videregående går betraktelig ned i lønn hvis hen begynner å arbeide i lærerutdanningene. Sånn kan man ikke ha det, og her har staten en mulighet for å ta aktive grep for å snu utviklingen. Konkret bør det arbeides for:

• Å gjøre det attraktivt å bli lærerutdanner gjennom å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene, og kvalifiseringsmulighetene til lærerutdannerne.
• Å bruke offentlig sektor phd. som en måte å rekruttere lærerutdannere fra feltet.
• Å bruke delte stillinger i lærerutdanningsskoler og -barnehager som en rekrutteringskanal.

3. Utdanne flere lærere med formell veilederkompetanse

Å sørge for at flere lærere får formell veilederkompetanse, mener Pedagogstudentene er et svært effektivt tiltak. Det er både en forutsetning for kvaliteten på praksisopplæringen i lærerstudiene og kvaliteten på veiledningen av nyutdannede lærere. Internasjonal forskning viser at veiledere uten formell veilederkompetanse, kan være skadelig for den profesjonelle utviklingen til de som får veiledning . Derfor er det viktig å prioritere at flere lærere får formell veilederkompetanse. Konkret bør det arbeides for:

• Å øke antallet studieplasser på veilederutdanningen.
• Å stimulere og legge til rette for at flere lærere får veiledningskompetanse. Man kan tenke seg at dette både kan finansieres og bli lagt til rette for gjennom lærerutdanningene eller kan finansieres hvis det prioriteres i Kompetanse for kvalitet.

4. Gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår

Helt grunnleggende for å rekruttere elever til å starte på en lærerutdanning, og for at lærere skal bli i yrket, er at læreryrket fremstår som attraktivt. Det er grundig dokumentert at svært mange lærere ikke arbeider i skolen, men utgjør en «reservestyrke». Det er et rekrutteringspotensiale i denne reservestyrken, og det er et potensiale i å arbeide for å beholde lærere i yrket.

• Den beste måten å gjøre yrket attraktivt er ved å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår:
  • Sikre god veiledning av nye lærere
  • Heve statusen til læreryrket
  • Vise tillit til lærerprofesjonen
  • Rett og slett sørge for at vi som lærere får gode rammer vil å følge opp barna på en god måte.
• Minstenormen for lærertetthet bidrar til å gjøre yrket mer attraktivt.
• Kompetansekravene med tilbakevirkende kraft gjør det mindre attraktivt.

5. Bedre rammene og finanseringen av lærerutdanningene

Det er mange grep dere kan gjøre for å prioritere kvaliteten på lærerutdanningene. Med ambisjonene vi har for alle lærerutdanningene, mener vi at det kanskje beste grepet man kan gjøre er å bedre rammene i lærerutdanningene gjennom å samle alle i en høyere finansieringskategori i finansieringssystemet for høyere utdanning.

• Med kravene til klinisk praksis og utstyr mener vi alle lærerutdanningene minst bør ligge i kategori C.
• Hvis kompetansekravene får tilbakevirkende kraft og 33 000 lærere innen 2025 skal bli videreutdannet, vil gi dårligere forutsetninger for å opprettholde og utvikle kvaliteten i lærerutdanningene.

6. Reversere kompetansekravene med tilbakevirkende kraft

Kompetansekravene med tilbakevirkende kraft må reverseres. Hvis 33 000 lærere skal videreutdannes innen 2025 har vi en rekrutteringskrise. Det er mange årsaker til at forslaget bør skrotes:

• Det vil være urealistisk å gjennomføre, og legger for mye press på sektoren.
  • Vi mener at sektoren ikke er rigget for å kunne håndtere en slik massiv videreutdanning og samtidig opprettholde og utvikle kvaliteten på grunnutdanningene.
  • Videreutdanningen vil gå ut over kvaliteten på grunnutdanningene.
• Kompetansekravene med tilbakevirkende kraft devaluerer utdanningen nærmest for en hel yrkesgruppe og underkjenner totalt verdien av realkompetanse opparbeidet gjennom arbeidslivet.
  • Forslaget overstyrer, fornærmer og viser mistillit til lærerne som yrkesgruppe generelt.
  • Det motarbeider altså målet om å heve læreryrkets status.
• Men ikke minst vil det også gjøre læreryrket mindre attraktivt og gjør det vanskeligere å rekruttere til yrket, beholde lærere i yrket og få reservestyrken tilbake til yrket.

7. Styrke praktisk-pedagogisk utdanning

PPU er den lærerutdanningen som utdanner desidert flest kandidater til læreryrket, samtidig er det kun rundt 60-70 % som starter å arbeide i skolen etter utdanningen.

• Vi vil anbefale å utrede hvordan PPU fungerer og hva som er årsakene til at mange fullfører utdanningen uten å starte å jobbe som lærer.
• Vi tror det er viktig å styrke PPU ved å gjøre det til en mer krevende og solid utdanning som går over to år.
• Kunnskapsdepartementet har nå en høring for PPU-forskriften, der det åpner opp for at man kan starte på PPU etter bachelor for deretter å ta PPU som et integrert masterløp over tre år. Det tror vi er en veldig god og viktig løsning som vi håper blir vedtatt.

8. Utrede hvorfor 25 % av alle lærerutdannede ikke starter å arbeide i skolen

Ofte blir de største tiltakene rettet mot å få søkere til å starte på lærerutdanningen, men vi vet at det er stort frafall i mange ledd.

• I den nyeste GNIST-rapporten, kommer denne lekkasjen tydelig frem, blant annet at ¼ av alle lærerutdannede rett og slett ikke starter å arbeide i skolen.
• Vi tror det er klokt å undersøke årsakene til denne store lekkasjen: Skyldes det utdanningene eller yrket?
• Vi tenker at det med mer kunnskap om dette vil kunne arbeides mer målrettet for å få flest mulig av dem med lærerutdanning til å starte i yrket.

9. Utnytte og prioritere bredden i landets åtte lærerutdanninger

• Vi har åtte lærerutdanninger i Norge, men Pedagogstudentene opplever ofte at kun grunnskolelærerutdanningen oppfattes som «lærerutdanningen» og at det dermed er denne som prioriteres.
• Skal man rekruttere lærere som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og barnehagen og skolens behov, må man utnytte bredden i lærerutdanningene og prioritere flere utdanninger, enn kun grunnskolelærerutdanningene.

10. Iverksette en nasjonal rekrutteringsstrategi

• Rekrutteringskampanjer i samarbeid med GNIST.
  • Gjerne med fokus på menn til barnetrinnet der det er stort behov både nå og fremover.
• Utrede de nasjonale behovene for lærere med tanke på skoletype, fag, geografi.
  • Viktig å se sammenhengen mellom institusjonenes tilbud og hva det er behov for. Se spesielt på fremmedspråk og bredden på fagene i grunnskolen.

11. Endre opptakskravene til lærerutdanningene

• Pedagogstudentene mener man bør endre opptakskrav til lektor- og grunnskolelærerutdanningen til generell studiekompetanse og 40 skolepoeng, uten særkrav.
  • Det vil gi om lag samme antall kvalifiserte søkere som dagens krav med 35 skolepoeng og krav om 3 i norsk og 4 i matematikk, men vil være et langt klokere opptakskrav med tanke på å rekruttere lærere med en breddekompetanse som vil gjenspeile skolens og samfunnets behov for kompetanse.
• Vi mener at i områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak fra gjeldende prinsipper.
• Som en oppfølging av stortingsmeldingen Kultur for kvalitet, har det nå blitt foreslått endringer i Universitets- og høgskoleloven som skal gjøre det mulig for institusjonene å vedta alternative og strengere opptakskrav. Pedagogstudentene vil sterkt fraråde dette. Vi tror det vil være negativt av nasjonale rekrutteringshensyn i lærerutdanningene.