Forretnings­orden for landsstyret

Sist revidert; Landsstyremøte 2, 2018/2019

1. Organer 

a) MØTELEDELSEN 

Møteledelsen består av ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet. Ordstyrere fungerer som tellekorps, men landsstyret kan oppnevne eget om nødvendig.

b) LANDSSTYRET 

Landsstyret består av en landsstyrerepresentant fra hvert aktive lokallag, arbeidsutvalget og påtroppende ledelse, også definert som plenum. Landsstyremøtene er det besluttende organ. Landsstyret er beslutningsdyktig når møtet er lovlig innkalt, og når minst 50 % av landsstyrerepresentantene er til stede.

c) KOMITEENE 

Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsstyret. De drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de sakene landsstyret finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsstyret, som fatter vedtak. 

2. Rettigheter 

Rettigheter styres i tråd med vedtektene §6

I landstyrerepresentantens fravær tiltrer vara som landsstyrerepresentant. 

Påtroppende ledelse har talerett. 

3. Permisjon og fravær 

Søknader om permisjon fra landsstyret leveres ordstyrere digitalt eller skriftlig og avgjøres av landsstyret med kvalifisert flertall. Dersom sykdom og annet som medfører behov for permisjon oppstår utenom møtetiden, avgjøres permisjonssøknaden av ordstyrere i samråd med organisasjonsrådgiveren. Landsstyret orienteres ved første anledning. 

4. Konstituering  

Leder presenterer arbeidsutvalgets forslag til ordstyrere. Valg av ordstyrere foretas så av landsstyret. Deretter foretas, i denne rekkefølge, valg av protokollfører, protokollunderskriver, godkjenning av innkalling og arbeidsutvalget sitt forslag til saksliste, og dagsorden. På det første landsstyremøtet i perioden skal landsstyret vedta forretningsorden som gjelder for hele perioden. Konstitueringen vedtas av landsstyret med alminnelig flertall. Når dette er gjort, er møtet konstituert. 

Landsstyret står fritt til å revidere forretningsorden ved behov. 

5. Forhandlingene 

Forhandlingene føres for åpne dører, men landsstyret kan bestemme at dørene skal lukkes ved alminnelig flertall. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Dersom de stemmeberettigede finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Dersom det skal fattes vedtak i en lukket sak skal kontrollkomiteen også være tilstede. 

Taletiden er tre minutter for innlegg og rapporter, og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Det gis også mulighet til å stille spørsmål og kommentere rapporter. Ved vedtakssesjoner er taletiden ett minutt på innlegg for og imot forslag. Alle med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid på innlegg, replikk, antall replikker og sette strek. Dette krever alminnelig flertall. 

Ved forslag om å sette strek skal ordstyrerne opplyse om at alle vedtaksforslag skal meldes og leveres før strek settes. Dersom dette vedtas, opplyser ordstyrerne at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Etter innlegget og påfølgende replikkveksling skal ordstyrerne lese opp talerlisten og spørre om noen er oversett. 

Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt. Alle med forslagsrett kan foreslå å oppheve strek, dette krever da kvalifisert flertall.

Forslag om å sette kontantstrek, altså med virkning for inntegnede talere, krever vedtak med kvalifisert flertall. Det åpnes for et innlegg for og imot forslaget. 

Tegning til forretningsorden, voteringsorden eller dagsorden bryter debatten etter pågående innlegg og replikkveksling. Taletiden er ett minutt og det gis ikke anledning til replikker. Forslag til orden voteres over direkte og krever kvalifisert flertall. 

Alle forslag som ikke gjelder forretningsorden, voteringsorden og dagsorden, skal leveres ordstyrerne skriftlig og refereres fra talestolen. Alle forslag må være underskrevet av forslagsstiller. 

6. Avstemninger 

Når debatten er avsluttet, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som er fremmed. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, bestemme pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling eller voteringsorden. 

Avstemninger skjer ordinært ved digital avstemning. Opptelling foretas av møteledelsen eller ved eget oppnevnt tellekorps. 

Vedtak fattes med alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtekter eller forretningsorden. 

Ved andre gangs stemmelikhet i landsstyret foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet teller leders dobbeltstemme. 

Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering. Prøvevoteringen er ikke bindende, men kan gi et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken.

Vedtak i forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall.

7. Dissens og protokolltilførsel 

Dissens: 

Dersom det i innstillinger foreligger mindretallsforslag som ønskes fremmet videre, kan mindretallet av de stemmeberettigede skriftlig melde dette. Dette er en dissens, og må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres møteledelsen innen møtets slutt. Dissensen skal være underskrevet av dem i mindretallet som ikke vil følge flertallet i saken. Dersom man ikke tegner seg til dette, er man bundet av flertallsforslaget. Dissensen følger landsstyre-vervet. 

Protokolltilførsel:

Dersom noen vil ha sin avvikende mening ført i protokollen må man levere en protokolltilførsel. Alle med stemmerett kan gjøre dette. Protokolltilførsler må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig til møteledelsen innen møtets slutt, og bekjentgjøres straks fra ordstyrerbordet. 

Alle personer med stemmerett på landsstyremøtet kan underskrive en protokolltilførsel. 

8. Om forretningsorden 

Forretningsordenen kan ikke stride mot Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene sine vedtekter.

Hvis et spørsmål ikke er regulert i vedtektene eller forretningsorden, kan landsstyret med alminnelig flertall avgjøre hvilken praksis som skal gjelde. 

Denne forretningsorden ble sist endret til landsstyremøte 1 2018/2019. 

Forklaring på ulike flertallsformer 

Alminnelig flertall: 

Alminnelig flertall er oppnådd dersom det er flere stemmer for enn mot forslaget, og det ikke er flere avholdende stemmer enn stemmer for og mot forslaget. Dette betyr at kun stemmer for og mot forslaget regnes. 

Absolutt flertall: 

Absolutt flertall er oppnådd når forslaget får mer enn 50% av stemmene. Dette betyr at en avholdende stemme regnes som en stemme mot forslaget. 

Kvalifisert flertall: 

Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av stemmene er for forslaget. I voteringer som krever 2/3 flertall er det ikke mulig å stemme avholdende.