Sist revidert: Landsstyremøte 4, 2021/2022
1. Organer
a) MØTELEDELSEN
Møteledelsen består av ordstyrere og protokollfører(e). Ordstyrerne er ansvarlige for å lede landsstyret gjennom saksbehandlingen av de sakene som skal opp til behandling. Ordstyrerne har mulighet til å foreslå å justere dagsorden, dersom de ser det som hensiktsmessig. Ordstyrere fungerer som tellekorps, men landsstyret kan oppnevne eget om nødvendig.
b) LANDSSTYRET
Landsstyret består av en landsstyrerepresentant fra hvert aktive lokallag, arbeidsutvalget og påtroppende ledelse, også definert som plenum. Landsstyremøtene er det besluttende organ. Landsstyret er beslutningsdyktig når møtet er lovlig innkalt, og når minst 50 prosent av landsstyrerepresentantene er til stede.
c) KOMITEER PÅ MØTET
Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsstyret. De drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de sakene landsstyret finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsstyret, som fatter vedtak. Landsstyret enes om retningslinjer for redaksjonskomitéarbeidet.
2. Rettigheter
Rettigheter styres i tråd med vedtektene §6.1.
I landstyrerepresentantens fravær overtar vara landsstyrerepresentantens rettigheter. Disse følger saken.
Påtroppende ledelse har tale- og forslagsrett.
3. Permisjon og fravær
Søknader om permisjon leveres skriftlig til nestleder og/eller organisasjonsrådgiver for eventuell innvilgning jf. organisasjonens økonomireglement. Landsstyret orienteres ved første anledning.
4. Konstituering
Leder eller leders stedfortreder foretar behandling av godkjenning av innkalling, og deretter presenterer leder eller leders stedfortreder arbeidsutvalgets forslag til møteledelse. Valgte ordstyrere foretar så valg av protokollunderskrivere, godkjenning av forretningsorden, godkjenning av saksliste og godkjenning av dagsorden, i den rekkefølgen. Eventuelle redaksjonskomiteer velges til slutt.
Konstitueringen vedtas av landsstyret med alminnelig flertall. Når dette er gjort, er møtet konstituert.
5. Forhandlingene
Forhandlingene føres for åpne dører, men landsstyret kan bestemme at dørene skal lukkes ved alminnelig flertall. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Dersom de stemmeberettigede finner det formålstjenlig, kan andre være til stede under saksbehandlingen. Dersom det skal fattes vedtak i en lukket sak skal kontrollkomiteen også være til stede.
Taletiden er tre minutter for innlegg og rapporter, og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Det gis også mulighet til å stille spørsmål og kommentere rapporter. Ved vedtakssesjoner kan det med kvalifisert flertall åpnes for innlegg for og imot forslag med taletid på ett minutt. Alle med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid på innlegg, replikk, antall replikker og sette strek. Dette krever alminnelig flertall.
Ved forslag om å sette strek skal ordstyrerne opplyse om at alle vedtaksforslag skal meldes og leveres før strek settes. Dersom dette vedtas, opplyser ordstyrerne at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Etter innlegget og påfølgende replikkveksling skal ordstyrerne lese opp talerlisten og spørre om noen er oversett.
Forslag kan ikke fremmes etter at strek er satt. Alle med forslagsrett kan foreslå å oppheve strek, dette krever da kvalifisert flertall.
Forslag om å sette kontantstrek, altså med virkning for inntegnede talere, krever vedtak med kvalifisert flertall. Det åpnes for et innlegg for og imot forslaget.
Tegning til forretningsorden, voteringsorden eller dagsorden bryter debatten etter pågående innlegg og replikkveksling. Det skal ikke fremlegges argumenter i forslag til forretningsorden, voteringsorden eller dagsorden. Taletiden er ett minutt og det gis ikke anledning til replikker. Forslag til orden voteres over direkte og krever kvalifisert flertall.
Alle forslag som ikke gjelder forretningsorden, voteringsorden og dagsorden, skal leveres ordstyrerne skriftlig og refereres fra talestolen. Alle forslag må være underskrevet av forslagsstiller.
6. Avstemninger
Når debatten er avsluttet, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som er fremmet. Deretter kan de, hvis de anser det som nødvendig, pause forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling eller voteringsorden.
Avstemninger skjer ordinært ved digital avstemning. Opptelling foretas av møteledelsen eller ved eget oppnevnt tellekorps.
Vedtak fattes med alminnelig flertall, dersom annet ikke er bestemt i vedtektene.
Ved andre gangs stemmelikhet i landsstyret foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet teller leders stemme dobbelt.
Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering. Prøvevoteringen er ikke bindende, men kan gi et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken.
Endringer i forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall.
7. Dissens og protokolltilførsel
Dissens:
Dersom det i innstillinger foreligger mindretallsforslag som ønskes fremmet videre, kan mindretallet av de stemmeberettigede skriftlig melde dette. Dette er en dissens, og må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres møteledelsen innen møtets slutt. Dissensen skal være underskrevet av de i mindretallet som ikke vil følge flertallet i saken. Dersom man ikke tegner seg til dette, er man bundet av flertallsforslaget. Dissensen følger landsstyre-vervet.
Protokolltilførsel:
Dersom noen vil ha sin avvikende mening ført i protokollen må man levere en protokolltilførsel. En protokolltilførsel tas ut eller signeres dersom en er prinsipielt uenig i prosessen rundt et vedtak, vedtakets innhold eller vedtakets enkeltforslag. Protokolltilførsler må gjenspeile de argumentene som kom fram under møtet. Deltakere som ønsker å ta ut eller signere en protokolltilførsel må legge den frem fra talerstolen før saken er avsluttet, og levere den skriftlig med begrunnelse til møteledelsen før landsstyremøtet er hevet. Alle deltakende representanter eller organer med stemmerett kan levere eller signere en protokolltilførsel.
8. Om forretningsorden
Forretningsordenen kan ikke stride mot Utdanningsforbundet eller Pedagogstudentene sine vedtekter.
Hvis et spørsmål ikke er regulert i vedtektene eller forretningsorden, kan landsstyret med simpelt flertall avgjøre hvilken praksis som skal gjelde.
Flertallsformer
Simpelt flertall oppnås når et forslag får flest stemmer.
Alminnelig flertall oppnås når et forslag får støtte fra mer enn 1/2 av de avgitte stemmene. Ved alminnelig flertall medregnes ikke blanke stemmer eller stemmeberettigede som avstår fra å stemme. Det kan ikke være flere avholdende stemmer enn avgitte stemmer.
Absolutt flertall for et forslag oppnås om det får over halvparten av stemmene til de som har rett til å stemme (de stemmeberettigede). Om alle stemmeberettigede stemmer, er absolutt flertall det samme som alminnelig flertall.
Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av stemmene er for forslaget. I voteringer som krever 2/3 flertall er det ikke mulig å stemme avholdende.