Politisk plattform for grunnskolelærer­utdanningene

Grunnskolelærerutdanningene skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling. Læreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skolen, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningene skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningene må sikre at fremtidens lærere har faglig tyngde og bredde, og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse. Gjennom utdanningene skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis. Den tette koblingen mellom teori og praksis må være utdanningenes kjennemerke.

Lærerutdanningene for grunnskolen skal være et integrerte, femårige masterprogram med en masteroppgave med profesjonsrettet eller fagdidaktisk profil.

Studiet skal inneholde en semesteroppgave som tilsvarer en bacheloroppgave det tredje året i utdanningene. Denne oppgaven skal ta utgangspunkt i den obligatoriske delen av utdanningene, og bygge på profesjonselementer.

Utdanningene må ha en sterk faglig forankring og et tydelig profesjonsaspekt. Utdanningene skal gi evne til utvikling, og må være nært knyttet til forskning.

Masterløpene skal gjenspeile og ivareta mangfoldet av fag i skolen. For å sikre bred faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for mastergrad med tre undervisningsfag.For å sikre faglig kompetanse i skolen må det legges opp til mulighet for trefagsmaster.

Undervisningsfagskal ha en størrelse på minst 30 studiepoeng og inneha fagdidaktikk. I studiet skal det være åpent for å inkludere fag som ikke er undervisningsfag, men som er relevant for yrkeskompetansen.Norsk, engelsk og matematikk skal ha en størrelse på minst 60 studiepoeng for lærere på ungdomstrinnet.

Det må være nasjonale retningslinjer for minstekrav til omfang av masteroppgaven på minst 30 studiepoeng.

Grunnskolelærerutdanningene skal ha et felles første semester. Masterløpene skal være differensierte løp, med ulikt innhold og ulike didaktiske fokus. Grunnskolelærerutdanning 1-7 skal ha fokus på faglig bredde og grunnskolelærerutdanning 5-10 skal ha fokus på faglig fordypning. Lærerutdanningene skal ha en profesjonsrettet eller fagdidaktisk masteroppgave. Dagens trinninndeling med grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10 og lektorutdanning 8-13 må opprettholdes.

Grunnskolelærerutdanningene må inneholde en obligatorisk del bestående av en profesjonsenhet som skal være grunnlaget for studentenes profesjonsutvikling. Enheten skal blant annet inneholde pedagogikk, kulturkunnskap, metodisk kompetanse,digital kompetanse, kunnskap om skolen som organisasjon og det profesjonsetiske perspektivet. Pedagogikkfaget skal være basisen i den felles opplæringen for grunnskolelærerutdanningene. Faget skal gi kunnskap om dagens skole og gjøres studentene rustet til å reflektere over og utvikle egen praksis i møte med det mangfoldige klasserommet, slik at studentene mestrer de ulike sidene ved lærerprofesjonen – både teoretiske og praktiske.

Studentene skal også oppnå kompetanse innenfor emner som ikke nødvendigvis faller inn under spesifikke fag, men som oppfyller lærerrollens samfunnsmandat. Opplæringen i disse emnene skal integreres i utdanningene.

Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i grunnskolelærerutdanningene og at rammeplanen er tilrettelagt for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger.

Studentene skal sikres veiledet praksis gjennom hele studiet. Praksis skal organiseres i praksisperioder og skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. For å veilede studenter i praksis skal praksislærere ha minimum tre års undervisningserfaring etter endt lærerutdanning, 30 studiepoeng i veiledning, og kompetanse i minst ett av fagene som studenten får undervisning i på institusjonen.

Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av grunnskolelærerutdanningene.

Studenter på GLU 1-7 må ha praksis på småskole- og mellomtrinnet, og studenter på GLU 5-10 må ha praksis på mellom- og ungdomstrinnet.

Gjennom praksis skal profesjonsaspektet, yrkestilnærmingen og utvikling av lærerrollen komme tydelig fram.

Rammeplanen må sørge for en enhetlig lærerutdanning på nasjonalt nivå. Denne skal sikre en felles struktur innenfor de fagene som inngår som obligatorisk del av studieløpet. Rammeplanene må sikre lik mengde og struktur for studentenes praksis. Det må også komme tydelig frem hvilken kompetanse studentene skal tilegne seg gjennom utdanningen.

Grunnskolelærerutdanningene skal ha et obligatorisk praktisk førstehjelpskurs før første praksisperiode.Førstehjelpskurset skal holdes av sertifiserte kursholdere.

Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å utvikle ulike faglige profiler. Institusjoner skal ikke pålegges nasjonale, standardiserte eksamener. Det er viktig å verne om institusjonens akademiske frihet. Nasjonale føringer må sikre et bredt fagtilbud på nasjonalt nivå.

Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet.Studentene skal sikres kvalifiserte veiledere som gir tydelige tilbakemeldinger og legger til rette for utvikling. Utdanningsinstitusjonene skal ha veiledere med erfaring fra arbeid i grunnskolen.

Utdanningsinstitusjonen skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere.

Studenter skal delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante prosjekter.

Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag.

All vurdering av studentene skal sikre god faglig og didaktisk kunnskap, god samarbeidsevne og bidra til at de kan utvikle sin kompetanse. Vurderingen skal skje med utgangspunkt i de kravene som rammeplaner og studieplaner stiller.

Ved vurdering av eksamen skal studentene i tillegg til karakterer ha mulighet til å få en grundig begrunnelse for vurderingen. Det skal benyttes ekstern sensur som del av vurderingen av muntlige og skriftlige eksamener.

Skikkethetsvurderingen skal foregå kontinuerlig gjennom studiet,både praksisfeltet, ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjonene skal være bevisst sin rolle i skikkethetsvurderingen.