Politisk plattform for PPU-A

Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) bør endre navn til praktisk-pedagogisk lærerutdanning for allmennfag (PPL-A).

Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om og forståelse for elevers læring og utvikling i en mangfoldig opplæring.
Lærere med utdanning fra PPU-A skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte de ulike utfordringene i skolen og evne til å møte den enkelte elev. Utdanningen skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningen må sikre at fremtidens lærere har god pedagogisk, didaktisk og relasjonell kompetanse, der hensynet til elevene skal stå i sentrum. Den tette koblingen mellom fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, må være godt integrert og ses på som utdanningens kjerne. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til kritisk refleksjon rundt egen praksis, samt gjøre dem i stand til å kritisk vurdere og bruke forskning i utviklingen av egen og skolens praksis.
Pedagogstudentene mener at PPU-A skal kvalifisere studentene til arbeid på trinn 8-13. Det bør utvikles en egen praktisk pedagogisk lærerutdanning eller et tilsvarende løp som kvalifiserer til arbeid på trinn 1-7.

Utdanningene skal bidra til å gjøre studentene i stand til å oppfylle skolens samfunnsmandat, samt forberede til et fremtidig arbeidsliv i skolen. Utdanningen skal utvikle den enkelte students læreridentitet. Studentene skal tilegne seg pedagogisk kompetanse om elevenes utvikling i ungdomsårene, med spesiell vekt på overgangen mellom barneskole og ungdomsskole, samt overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring.

PPU-A omfattes av skikkethetsvurdering. Institusjonene må sørge for å praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering og plikter å informere studentene og praksisstedene om de rettigheter og plikter som ligger i den gjeldende forskriften.

PPU-A skal være forankret i forskning, være yrkesnær og ha et tydelig profesjonsfokus. Fagmiljøene i utdanningen må samarbeide tett med praksisskolene for å få til en helhetlig utdanning. PPU-A skal være forankret i forskning, være yrkesnær og ha et tydelig profesjonsfokus.

Utdanningsinstitusjonenes helhetlige tilbud bør bestå av flere mulige organiseringer av utdanningen. En slik organisering kan også innebære å integrere PPU-A i bachelor- og mastergrader som kvalifiserer til opptak på PPU-A. De ulike organiseringene skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet.

Dersom deler av utdanningen legges sammen med andre lærerutdanninger er det viktig at dette er med på å heve kvaliteten i utdanningen. Undervisning må ikke kollidere med praksis.

Strukturen på PPU-A skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningen skal gi studentene kunnskap om praktisk undervisning og opplæring.

Studentene skal utvikle kunnskap i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape. Dette skal fremme studentenes kompetanse om elevers læring og styrke fremtidens skole. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis skal bidra til slik kunnskap.

Pedagogstudentene mener at pedagogikkfaget skal være et sentralt disiplin- og dannelsesfag fundamentert i vitenskap og forskning, samt i opplæringslovens formålsparagraf og lærerprofesjonens etiske plattform. Faget må derfor være profesjonsrettet og sammenbindende for å skape helhet og mening mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis gjennom utdanningen. Pedagogikkens rolle er helt sentral for å forberede lærerstudentene til fremtidens skole og arbeidsliv, og for å bidra til at studentene utvikler en læreridentitet og bidra til utvikling av en mangfoldig og inkluderende opplæring.

• Gjøre studentene i stand til å vurdere hvordan relevant forskning kan brukes til undervisning.
• Gi studentene variert innsikt i og kunnskap om ulike undervisningsstrategier, læremidler og arbeidsmetoder i faget.
• Gjøre studentene i stand til å kritisk analysere læreplaner og gi kompetanse til å utvikle lokale planer.
• Sikre at studentene kan tilpasse undervisning til ulike elevgrupper og enkeltelever.

Praksisopplæringen skal være en sentral del av utdanningen og integrere de pedagogiske og fagdidaktiske enhetene. Praksis skal sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning, teori og empiri.

Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksissted, praksislærer og student. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot både ungdomstrinnet og videregående opplæring. Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid.

• Være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen i tillegg til planer for det enkelte utdanningsløp på institusjonen
• Være veiledet av praksislærer og relevant(e) faglærer(e), variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis.
  • Størrelsen på de eventuelle praksisgruppene skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging
• Evalueres av studentene selv, og skal omfatte praksissted og praksislærere
• Omfatte minimum 60 dager i skolen
• Sørge for god progresjon, sammenheng, refleksjon og læring for studentene
• Speile aktivitetene til en lærers arbeidsdag og knyttes til undervisning i studentenes respektive undervisningsfag

Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Studentene skal kunne ha mulighet til å ta deler av sin utdanning i utlandet. Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i utdanningen og det må tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger som kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet og innebærer veiledning fra institusjonen.