På Universitetet i Stavanger (UiS) var det 54 % stryk i matematikk blant allmennlærerstudentene som går på 1. året. Dette var det første kullet som kom inn under de nye opptakskravene.

På de andre utdanningsinstitusjonene er ikke strykprosenten like høy i matematikk. Det er derimot tydelig at strykprosentene er betraktelig høyere i matematikk enn i andre fag, og også i forhold til andre studenter på andre studier.

 
Da opptakskravet kom var Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) tidlig ute med å påpeke at dette var feil fokus. Opptakskrav er en kortsiktig løsning som ikke griper fatt i problemene som lærerutdanningene har i forhold til matematikkfaget. I fjor var blant annet Erna Solberg raskt ute med å si at hun ikke ville ha dagens lærerstudenter som lærere for sine barn. Dette bunnet i stor strykprosent i matematikkfaget. Man kan jo lure på hva hun nå vil si, når det viser seg at opptakskravene i beste fall kan kalles en begrenset suksess.

Ut i fra debatten om opptakskrav som herjet høsten 2004 kunne man få inntrykk av at bare man fikk opp karaktersnittet på studentene, så ville utdanningen automatisk oppleve lavere strykprosent. For enkelte skoler har strykprosenten gått ned, men skyldes dette utelukkende at studentene hadde bedre karakterer før de begynte på studiet?

PS mener årets resultater synliggjør at problemet med matematikken i allmennlærerutdanningen ikke er studentenes forhåndskunnskaper, men snarere kvaliteten på utdanningen. Det er tydelig ut fra årets eksamensresultater at matematikkfaget i særdeleshet ikke fungerer etter hensikten. Dersom vi skal utdanne gode lærere for arbeid i skoleverket er vi avhengige av en tilsvarende utdannelse. Årets eksamensresultater viser at det er mye arbeid som gjenstår før dette målet er nådd.