Høyre:
Ønsker å videreføre en god stipendordning for alle. De ønsker at alle studenter, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning og kunne studere i utlandet.

Sosialistisk venstreparti:
Alle skal ha økonomisk mulighet til å studere ved universitet og høgskoler.

Arbeiderpartiet:
Vil gå inn for å sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. Studielån og stipend må minst reguleres i takt med prisstigningen.

Senterpartiet:
Vil at ingen skal betale tilbake mer enn de har lånt. Studielånet skal bare inflasjonsjusteres. De vil indeksregulere studiestøtte, altså at lån/stipend skal følge utviklingen i lønns- og prisveksten. De vil beholde reisestipendordningen.

Venstre:
Er opptatt av at en god studiefinansiering skal gjøre det mulig å være student, og på sikt ønsker de å innføre borgerlønn for alle. De vil arbeide for indeksregulering av studiestøtten, samt en økning av stipendandelen. De ønsker en 50-50 fordeling av lån og stipend. For å sikre studentene forutsigbarhet vil de at kun halvparten av stipendet er knyttet opp til avlagte studiepoeng. Studiestøtten skal gis på individuelt grunnlag.

Kristelig folkeparti:
Går inn for at studiestøtten skal indeksreguleres. Kostnadsnormen skal være slik at det er mulig å leve på støtten fra Statens lånekasse. Det er ønskelig at støtten fra lånekassen skal legges til grunn som opptjeningsgrunnlag dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning.

Fremskrittspartiet:
Mener at studiestøtten bør indeksreguleres årlig med utgangspunkt i Folketrygdens grunnbeløp. Stipendandelen bør økes til 50% generelt, og ytterligere noe for de som fullfører på kortere tid enn normert. De vil at studiestøtten skal være knyttet opp til den enkelte søker på individuelt grunnlag, og ikke behovsprøves. Studielån skal gis samme rente som markedsrenten, og grensene for personinntekt bør økes.